For utenforstående er det vanskelig å forestille seg hvordan gruvearbeidere slet med tungt utstyr flere kilometer inne i fjellet i gruveganger som hadde en «takhøyde» på 50-60 centimeter.

«Det var et slit som ung førstereis. Når en kom på jobb om morgenen visste vi at vi hadde 5000-6000 tunge spadetak foran oss. Vi arbeidet liggende i de trange sjaktene med hodelykt som eneste lyskilde. Når skiftet var over, kunne vi vri arbeidsklærne for svette, forteller tidligere gruvearbeider Håvar Fjerdingøy.

Han starta sin Svalbard-karriere i Gruve 3 som 21-åring og er et viktig tidsvitne når gruva nå utvikles til museum. Han bor fortsatt i Longyear-byen og er leder for Store Norske bolig

Med støtte fra Svalbard miljøvernfond har Fjerdingøy og Terje Carlsen arbeidet flere år for å sikre Gruve 3 som et teknisk industrielt kulturminne. Det skjer i samarbeid med Svalbard Museum. Museet har bistått med registreringsarbeid av utstyret i gruva. Målet er å tilrettelegge hele anlegget som et museum.

«Gruvevirksomheten har speilt en sentralrolle i utviklingen på Svalbard. Longyear ville ikke ha eksistert uten gruvedrift, sier Carlsen.

Tursimen er det nye kullet på øya. Allerede nå er det turistgrupper som besøker anlegget i guidede turer.

«Heldigvis ble gruva bare forlatt. Det ble ikke brukt en krone til å fjerne noe som helst. Derfor har vi daganlegget intakt med oppslagstavler, tavla med id-merkene, hjelmene – boreutstyret – smia, jernbaneanleggene tippen og alt som hører en gruve til, sier Carlsen og Fjerdingøy.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio