Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?

I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.

- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.

Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.