Historisk arkeologi er når arkeologer graver i kulturlag som stammer fra historisk tid, fra vikingtiden til vår egen samtid. Men er det nødvendig med arkeologi fra perioder vi har skriftlige og andre kilder ? Nei, sa ofte historikerne, mens arkeologene forsøkte å forklare at gjenstander og funn fra arkeologien gir nye perspektiver på de skriftlige kildene. I Sverige, Danmark og mange andre land er dette ikke noe problem. Tvert imot undervises det i historisk arkeologi som eget universitetsfag og det er professorater og pensum som utvikler denne delen av arkeologien.

Men ikke i Norge.

I denne utgaven av MUSEUM møter vi flere av deltakerne på 10-års jubileet til foreningen «Middelalderarkeologer i Norge» som i begynnelsen av mars 2018 feiret sitt 10-års jubileum på Norsk Maritimt Museum. Vi får blant høre avdelingsleder i NIKU, Lise-Marie Bye Johansen fortelle om hvordan det var å grave senketunellen i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet og veteran Petter Molaug forteller fra utgravningene i middelalderbyen Oslo på 1970-tallet.

- Jeg har selv forandret mening, og det vet jeg mange historikere og andre arkeologer også har gjort, sier Axel Christophersen.

Det han sikter til er at historikere og arkeologer har nærmet seg hverandre også i Norge, i forståelsen av at når det er kulturhistorien og menneskenes hverdag man skal studere, så må arkeologi og historie samarbeide. – Vi graver hverdagen opp av bakken, kulturlagene fra de siste århundrene er vårt arkiv, sier Christophersen.

Med i programmet er arkeolog og forsker Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider, Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU, avdelingsleder ved NIKU og arkeolog Lise-Marie Bye Johansen, veteranarkeolog i Oslo, Petter Molaug og avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo, kunsthistoriker Morten Stige. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet sendt første gang 17/3 2018. Hør episoden i appen NRK Radio