En middelaldercollage i farger.

Farger, frodig, lys og rik. Dette er ord som sjelden brukes om middelalderen. Men hvorfor ikke, spør programmet MUSEUM i en sammensatt collage av klipp fra mange tidligere programmer.

Dografitti i runeskrift, romerske dikt på latin. Internasjonale kontakter og mennesker som ikke var så forskjellige fra oss. Kanskje vi har et altfor snevert syn på middelalderen.

Under utgravningene etter brannen i middelalderens Bryggen i Bergen fant man hundrevis av runeinskripsjoner i de områdene vanlige folk hadde bodd og arbeidet. Noen av dem var på latin, og man fant alt fra enkle beskjeder og dografitti til romerske vers på latin. Dette må ha betydd at utdannelse og kunnskaper lå langt over det vi vanligvis forbinder med første del av middelalderen, sa direktør Anne Ågotnes i 2002. Og i Nidaros var kontakten med Europa og de store katedralene i England permanent gjennom flere hundre år. – Og i gudstjenestelivet brukte man alle sanser. Lys, lyd og lukter, musikk og følelser- - Etter reformasjonen var det bare ørene og ordet tilbake, sier Tove Søreide. – Og sjøormen, sier Steinar Bjerkestrand, som arbeidet ved Domkirkeodden da programmet ble laget.

- Da den stakk hodet opp av Mjøsa og varslet ulykke i 1505, var det bare noen få tiår igjen før reformasjonen slukte hele nasjonalstaten Norge, og satte alt i brann.

Til slutt i MUSEUM forteller professor Arne Bugge Amundsen om hvordan reformasjonen ble mottatt av vanlige folk i Norge. – Kort sagt så ville de ikke ha den. Folk fortsatte med sin egen form for folkereligiøsitet i minst 200 år før reformasjonen fikk fotfeste, sier han.

En collage satt sammen for påsken 2018 av programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio