Vi feirer nå den kristne julen, men hvordan feiret de sine vinterfester i førkristen tid. Ingen vet det, selvfølgelig, men på Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger kan funn gi noen indikasjoner. Dessuten kan tidlige skrifter også gi oss et vagt bilde av hvordan det var.

Jernaldergården, slik den fremstår i dag, er bygget nøyaktig på «grunnmurene» til bygningene som ble reist og tatt i bruk her på 300-tallet og fremover. Altså i folkevandringstiden.

«En ting er temmelig sikkert. De brygget øl, sier arkeobotaniker og forsker Eli-Christine Soltvedt.

«De hadde bygg og de brygget øl. Det var folk i midtøsten som for lengst hadde begynt å domistisere korn, det vil si at de foredlet plantene. Vi har funnet mye bygg her på Jernaldergården, sier forskeren.

«Ettersom folk reiste mye mer enn vi tror, på den tiden, så kom dette kornet også hit til Jæren trolig lenge før jernalderen, skyter museumspedagog Ellen Tjørnhom Bøe, inn.

Inne i hovedhuset henter arkeolog fram et flott glass. Det ble funnet glasskår under utgravningene. Ut fra formen og mønstrene på skårene, har museet fått laget et glass slik det kan ha sett ut.

«Husfrua her kan ha gått rundt her met et slikt glass i hånden under festene, sier Inger Horve.

Glassene som ble brukt på her kommer sannsynligvis fra Køln-området der det ble produsert slike glass i romertiden.

Feiringen på den tiden var nært knyttet til årssyklusene og midtvinter er det å anta at feiringen fant sted 12. januar.

«De hadde ikke kalender på de tiden, men første nymåne etter første fullmåne etter vintersolverv blir omtrent den datoen» sier professor i arkeologi, Siv Kristoffersen.

Det handlet om å drikke jol og å blote. Først og fremst ble det ofret dyr, men det kan også ha vært menneskeofring, ifølge professoren. Hør episoden i appen NRK Radio