Over ti uker er gått siden hevnangrepene mot Gaza startet etter 7.oktober, og det vi har vært vitne til siden, og det vi vet er i ferd med å utfolde seg, med vår allierte USA bak rattet, er ikke til å holde ut. Dehumaniseringen, retorikken, rasismen, propagandaen, de åpenbare traumene som produseres hver dag og de ekstreme militære midlene er av en annen verden.

Absolutt alle som har fulgt med på krisen i Palestina lenge før 7.oktober, vet akkurat nå hva sionistene i Israel har som mål når de nå sier de skal knuse Gaza og alle som lever der. Det er "den endelige løsningen" på israelsk vis, og jeg akter ikke å ikke ta til ordet for dette når jeg først har denne plattformen. Jeg er i harnisk over stillheten og dobbeltmoralen blant vestlige ledere og multinasjonale selskaper, og jeg kjenner på en sterk frykt for hva den vil gjøre med folks tillit til demokratiet når vi nå en gang for alle har lært at de demokratiske verdiene vi alltid får tredd nedover hodet, på ingen måte angår alle. Og i hvert fall ikke palestinere, hvis ekstreme undertrykkelse ila mange tiår helt åpenbart har vært strategisk underkommunisert og bortglemt.

Aldri har jeg kjent på en større kollektiv sorg og en større desperasjon for hvor viktig og symbolsk det er at ALLE med tro på fred, demokrati og menneskeverd, tar innover seg hvor viktig det er å vise solidaritet med palestinere akkurat nå. Mens vi samtidig krever at politikere og selskaper bruker alle de midler de har for å stanse Israel og USA i å begå et folkemord.

Mens vi venter på nettopp det, må vi dessuten bruke tiden godt til å følge med på og rette kritikk mot den ubalanserte og mangelfulle mediedekningen, som for øvrig står i en vanvittig kontrast til den daglige kringkastede etniske rensningen vi følger med på i sosiale medier. Selv har jeg, som så mange andre, ikke klart å se vekk fra de groteske bildene og videoene som sosiale medier flommer over av, og på de ti ukene som er gått innser jeg at vi heller ikke skal det. Vi skal ikke se vekk. Hvor enn grusomt og ufattelig det er å ta innover seg at dette faktisk skjer, så handler det å se og dele bilder, videoer og tekster om å humanisere palestinere ved å se dem som likeverdige mennesker, og om å vekke folk til økt engasjement og kunnskapsjakt på palestineres historie i lys av Israels historie.

På bakgrunn av dette har jeg laget denne episoden, hvor jeg deler hva jeg skulle ønske jeg kunne ropt til alle verdens palestinere, hvor enn de befinner seg, men spesielt de som lever i Gaza og på vestbredden akkurat nå. Med mål om å fortelle dem at bildene og videoene som tas av dem i totalt uverdige situasjoner der de vasser i drap og sorg, har en verdi. At det er ufattelig at dette i det hele tatt skjer, ja, men at det har en verdi fordi folket endelig forstår, mobiliserer og reiser seg verden over, og fordi vi aldri har vært flere som tar opp kampen om et Fritt Palestina.

Musikk: Silent Folk av Crussen

Foto: lånt av Daily Excelsior

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.