«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo.

- Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen.

I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise.

Hele folkets konge

I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse.

- Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen.

Årstallet 1928

Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen :

- Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen.

Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945. Hør episoden i appen NRK Radio