Noe som mange av oss mødre kjenner på, men som få tør å si høyt er:
Hvordan i all verden får jeg partneren min til å bli med på en mindre autoritær oppdragelsesstil?
For kanskje har du, som mange andre mødre, begynt å lese deg opp på dette med positiv kommunikasjon og hvordan vi kan bygge barna våre opp, i stedet for å rive dem ned med
kjefting og konsekvenser.
Du har innsett at det finnes andre måter å gjøre ting på – og du ser at det virker! Men så har vi partneren din... som kanskje ikke har kommet dit helt enda.
Han har kanskje vokst opp med en annen måte å gjøre ting på. Der "konsekvenser" ble ansett som en nødvendig del av oppdragelsen, og der man fikk høre ting som "Barn må lære på den harde måten."
Og hvis vi skal være ærlige: Hvor mange av oss har ikke tatt med oss lignende tanker om at oppdragelse må ha korreks og konsekvenser?
Og så er så lett å tenke: "Vel, det fungerte jo for meg. Jeg fungerer jo bra!?"
Men sannheten er at en autoritær oppdragelse kan sette spor som vi ikke tenker på, og den største fienden til selvutvikling er at det ofte er enklere å gå på autopilot og gjenta det vi selv har vokst opp med, enn å prøve noe nytt – noe som kanskje føles
uvant eller til og med ubehagelig.
Så hvordan løser vi denne nesten umulige oppgaven? Hvordan får vi partneren vår med på denne reisen?
Ikke med kjeft og kritikk, det er sikkert.
Men med små, konkrete grep som gjør det lettere for ham å bli med uten å føle seg kritisert.
I dag får du fem måter du kan gjøre dette på. Gled deg!
om noe som mange av oss mødre kjenner på, men som få tør å si høyt: Hvordan i
all verden får jeg partneren min til å bli med på en mindre autoritær
som mange andre mødre, begynt å lese deg opp på dette med positiv kommunikasjon
og hvordan vi kan bygge barna våre opp, i stedet for å rive dem ned med
kjefting og konsekvenser.
det finnes andre måter å gjøre ting på – og du ser at det virker! Men så har vi
partneren din... som kanskje ikke har kommet dit helt enda.
vokst opp med en annen måte å gjøre ting på. Der "konsekvenser" ble
ansett som en nødvendig del av oppdragelsen, og der man fikk høre ting som
"Barn må lære på den harde måten." eller som faren min fikk høre
"Du må ikke rose barna for mye, for de kan bli bortskjemte"
ærlige: Hvor mange av oss har ikke tatt med oss lignende tanker og at
oppdragelse må ha korreks og konsekvenser? Det er så lett å tenke: "Vel,
det fungerte jo for meg. Jeg fungerer jo bra!?."
en autoritær oppdragelse kan sette spor som vi ikke tenker på, men det får være
fienden til selvutvikling er at det ofte er enklere å gå på autopilot og gjenta
det vi selv har vokst opp med, enn å prøve noe nytt – noe som kanskje føles
uvant eller til og med ubehagelig.
partneren vår med på denne reisen? Ikke med kjeft, det er sikkert. Men med små,
konkrete grep som gjør det lettere for ham å bli med uten å føle seg kritisert.
La oss se på fem måter du kan gjøre dette på.