Marcus Thrane kalte seg selv sosialist, men var mot revolusjon. Han sto i spissen for en stor massebevegelse av Arbeiderforeninger, fra Christiania og Drammen via Sørlandet til Trøndelag i nord. På det meste hadde Thranittene 30.000 medlemmer, med egen avis, sentralstyre og landsmøter. Stemmerett for alle menn, bedre kår for husmenn, ordentlige skoler, en verneplikt som man ikke kunne kjøpe seg ut av. Rettferdighet og ytringsfrihet. Opplysning og moderne fremskritt, med inspirasjon fra Europa. Det var Marcus Thranes program, uttrykt gjennom en petisjon til kong Oscar.

- Marcus Thrane trodde ikke på Stortinget, sier historiker Tore Pryser.

Det var landsmøtet, eller Lilletinget, som var reformbevegelsens øverste organ og da kongen avslo petisjonen ble det vedtatt å gjøre revolusjon.

- Thrane prøvde å få omgjort vedtaket, og det er vel litt uklart om medlemmene var helt enige om hva de hadde vedtatt. I hvert fall ble det grunn god nok til å arrestere lederne og knuse bevegelsen, sier Pryser.

I MUSEUM besøker vi Sagene lunsjbar, som i gamle dager lå vegg i vegg med "Kai-salen", stedet der Thrane holdt sitt siste møte i Norge. Vi møter også Ruth Hemstad på Nasjonalbiblioteket, hvor hun viser fram en lang rekke dokumenter, håndskrifter, aviser og til og med et maleri signert Marcus Thrane. Sendt første gang oktober 2017. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio