Med egne øyne

Christian tar oss med til «Death row» i Texas. Han møter dødsdømte som venter på sin skjebne og forsøker å forstå hvorfor folk i de amerikanske sørstatene har et gammelmodig syn på dødsstraffen, stikk i strid med resten av USA og den demokratiske verden forøvrig.

Terroren 11.september 2001 gjorde at USA gikk til frontalangrep på Taliban-regimet i Afghanistan, med full oppbakking av FNs Sikkerhetsråd og NATO. Etter 20 års krig endte det med et ydmykende nederlag. Taliban tok øyeblikkelig makten igjen, og demokrati-visjonen var knust. Krigen mot Saddam Husseins regime i Irak to år etter Afghanistan-invasjonen, endte også med fiasko. Christian viser det kyniske samrøret mellom business og politikk i som har ligget under Irak-krigen og sikkerhetspolitikken forøvrig.

Christian er kullkamerat med Arne Treholt på Forsvarets Høyskole før bomben springer: Treholt blirarrestert, siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Christian vitner i rettssakene og bistår forsvarerteamene. Han er sterkt kritisk til rettsprosessen som er preget av maktkamp i Arbeiderpartiet og en dramatisk tid i øst-vest-forholdet.

Hvordan kunne en mann som Vladimir Putin bli nærmest allmektig i et dysfunksjonelt Russland som skulle finne sin identitet på nytt etter jernteppets fall? Christian oppholder seg i St. Petersburg, der han møter vanlige russere som ikke får endene til å møtes etter frisleppet under Boris Jeltsin. Sakte men sikkert vokser Putins mafiastat frem.

I et gjennomkorrupt Italia utnytter den åleglatte mediemagnaten og tidligere smørsangeren Silvio Berlusconi maktvakuumet som oppstår. Berlusconi setter en ny standard for politisk kommunikasjon der et politisk budskap selges som om det var såpe. 

Christian er utenrikssjef i NRK og får en dramatisk telefon fra kanalens Europa-korrespondent som er på vei til Berlin: Berlin-muren vil falle i løpet av noen timer! Gledesrusen glir imidlertid raskt over i bakrus i det Balkan settes i brann.

Den kalde krigen er på sitt kaldeste. Vi blir med på jakt etter en fremmed ubåt på Vestlandet i 1983, og Christian beskriver hvordan myndighetenes håndtering av den pikante hendelsen slår helt feil. Ronald Reagan kaller østblokken for ondskapens imperium, mens den ene eldgamle sovjetlederen etter den andre går i graven. En ny vår er imidlertid i emning.

Kommunistdiktaturet rystes i grunnvollene av storstreikene i Polen i 1980 som truer regimet fra innsiden.

Christian blir sendt til Polen der han må ta til takke med hestedrosje for å komme seg videre for å rapportere om streikegeneral Lech Walesa og hans kolleger ved skipsverftet i Gdansk.  Christian er forberedt på å svelge papirlappen med kontaktinformasjonen til kildene sine og blir også arrestert.

Osloavtalen skapte et forbigående håp om at det endelig kunne bli noe som lignet på fred Midtøsten. Men raskt var alt tilbake til den normale forjævlige spiralen av vold igjen. Christian spiser lunsj med en ung mann på vei opp, Benjamin Netanyahu. Vi blir også i klassisk James Bond-stil med bak de lukkede rom i israelsk militær etterretning, og Christian trekker linjene tilbake i historien til hvorfor vi nå er der vi er med nok en dødsdans i regionen.

Christian befinner seg i Storbritannia akkurat i det Margaret Thatcher trer inn på verdenspolitikkens scene og tar over Downing Street 10. Etter det har verken Storbritannia eller Europa blitt det samme igjen. Christian krysser spor med "the iron lady" ved en rekke anledninger og må finne seg i å bli offer for Thatchers velkjente hersketeknikker.