”Moja” betyr meg og ”Tvoja” betyr deg. To ord i et ekte pidgin-språk som oppsto av seg selv i grenseområdene mellom Tsarens Russland og folk i øst i Finnmark på slutten av 1800-tallet. Et slikt språk var nødvendig for at handelen med salt og tømmer fra Kvitsjøen og fersk og tørket fisk fra Finnmark kunne fungere. De som kom fra ”over havet”, het po-morer på russenorsk og Pomorhandelen varte helt til den russiske revolusjon stengte grensene.

På slutten av 1920-tallet ble restene av det folkelige blandingsspråket ”Moja på Tvoja” samlet inn av en lokalhistoriker i Finnmark. Hadde ikke det skjedd, ville kanskje en spesiell del av vår språkhistorie ha forsvunnet for alltid. Helt fra 1700-tallet utviklet dette enkle språket seg i møtet mellom kvener, russere og finner på mordkalotten. I MUSEUM møter vi språkforsker Ingvild Broch som forklarer Moja på Tvoja-språkets historie. Og vi får høre en hel del eksempler på ekte russenorsk, i arkivopptak med Fritz Goldman fra 1964. MUSEUM reiser også til Pomormuseet i Vardø hvor blant annet EU-støtte har gjort det mulig å samarbeide med et museum i Arkhangelsk . De gamle Brodkorpsjåene nede på havna er bygd om til et informasjonssenter for den gamle kontakten mellom folkene rundt Kvitsjøen og bygdene i Finnmark, som nå får ny fart i Barentssamarbeidet. Med : Ane Dalen Ringheim og Ole Linhartsen fra Pomormuseet i Vardø og språkforsker Ingvild Broch. Hør episoden i appen NRK Radio