Offshorearbeider får ikke rett til fritak fra nattarbeid.

En oljeservicearbeider som arbeidet offshore, krevde fritak fra nattarbeid av helsegrunner. Vilkåret i arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd er at slikt fritak ikke skaper «vesentlig ulempe for virksomheten». Bestemmelsen gjennomfører en direktivbestemmelse om rett til overføring til dagarbeid som arbeidstakeren er kvalifisert for, dersom det er «mogleg».

Alle fem dommere i Høyesterett kom til at arbeidstakeren ikke hadde rett til fritak for nattarbeid, men delte seg 4–1 når det gjaldt begrunnelsen. Slik flertallet forstod den norske gjennomføringsbestemmelsen, gir den arbeidstakeren rett til fortrinnsvis å bli fritatt fra nattarbeid i den stillingen vedkommende har, altså slik at bestemmelsen går lenger i å beskytte arbeidstakeren enn direktivet krever. Et vesentlig moment i ulempevurderingen vil da være om det foreligger alternativt dagarbeid som vedkommende er kvalifisert for.

Arbeidsgiveren hadde tilbudt arbeidstakeren alternativt arbeid på land, men arbeidstakeren hadde ikke vært villig til å diskutere dette. Han krevde å beholde det arbeidet han hadde, uten nattskift. For flertallet inngikk arbeidsgivers tilbud i en bredere ulempevurdering, og det kom til at et fritak fra nattarbeid i dette tilfellet vil innebære «en vesentlig ulempe for virksomheten». Mindretallet på én dommer forstod lovbestemmelsen slik at den ikke går lenger enn direktivet, og at arbeidsgiveren uansett hadde oppfylt sin plikt etter arbeidsmiljølovens bestemmelse ved å tilby annet arbeid på land.

Dommen gir veiledning om tolkningen av arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd i lys av arbeidstidsdirektivet (direktiv 2003/88/EF) artikkel 9 nr. 1 bokstav b.