NB:arrangement

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av Norges viktigste lyrikere. Gjennom hele livet skrev hun også ulikeartet og mangfoldig prosa: noveller, kortprosa, avisartikler, reiseskildringer, dagboknotater, litteraturkritikk, debattinnlegg og brev. Denne delen av hennes forfatterskap er mindre kjent for allmennheten. Jan Erik Vold har i lang tid formidlet Hofmos liv og litteratur, og med høstens utgivelse av hennes samlede prosa løfter han denne delen av «mørkets sangerske» frem i lyset. Også Steinar Opstad og Hanne Ørstavik har et nært og langvarig forhold til Hofmos tekster. Nå gir de tre oss innblikk i ulike sider ved Hofmo som prosaist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt. Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»: En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet? Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon». Arrangører: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Harriet Holter (1922–1997) var sosialpsykolog og kvinneforskar. Ho blir rekna som ein nordisk pioner innanfor samfunnsvitskapleg kvinneforsking, og etter henne følgde inspirerte generasjonar av nye kvinneforskarar. Holter blei spesielt kjent for sine studiar av kjønnsroller og kvinners plass i arbeidslivet. Det leidde fram til doktoravhandlinga Sex roles and social structure frå 1970, eit banebrytande samfunnsvitskapleg arbeid i Simone de Beauvoirs ånd og starten på ein livslang kamp for å avdekkje maktfordelinga i samfunnet. Anne Bitsch er samfunnsforskar, forfattar og feminist. I dette foredraget kikkar ho nærmare på Harriet Holters bidrag til kvinne- og kjønnsforskinga. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva ligger egentlig i forestillingen om et hjem? Er hjemmet kun et sted, eller er det noe mer? Hvordan formes litteraturen av rommene den utspiller seg i? Litteraturprofessor Tone Selboe har lenge vært opptatt av det konkrete rommets funksjon i litteraturen, det være seg byens plass hos Hamsun og Dickens eller Virginia Woolfs ambivalente forhold til husets rom. Forfatter Marit Eikemo bruker i sin siste bok «Gratis og uforpliktande verdivurdering» hjemmet som motiv. Kan drømmen om det perfekte livet innfris bare man tar med seg mann og to barn fra en litt for trang leilighet til en villa med hage? Selboe og Eikemo møter nå litteraturviter og kritiker Frode Helmich Pedersen til samtale om hjemmet som litterært motiv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.