NB:arrangement

Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no har lese Fønhus sine rovdyrromanar med ørneblikk. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og snakker om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med rockeavisene i 1970- og 1980-årene fikk norsk rock endelig rulle seg i spalteplass. Hvordan kunne rockens energi og livsstil festes på sidene? Og hvilken rolle spilte rockeavisene fra denne tiden for rockens og andre sjangres vei fra undergrunn til kulturell offentlighet, og i det generelle medielandskapet? Hvilken skrivestil dominerte, og hvor ble den av? Kunsthistorieprofessor Ina Blom, forfatter Torgrim Eggen og musikkjournalist Jan Omdahl var blant skribentene som festet rocken til papiret i musikkaviser som Puls og BEAT. Nå møter de kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skriver man relevant om en historisk sjanger som blues i vår samtid? Hvilke føringer legger sjangerperspektivet på musikkjournalistikken? Bluesgitarist Knut Reiersrud, musikkjournalist og forlagsredaktør Øyvind Pharo og mangeårig redaktør i Bluesnews, Rune Endal, møtes til samtale om blues i tekst og tone. Kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger leder samtalen, og Reiersrud gir oss musikalske innslag. Tidsskriftet Bluesnews feiret nylig 20 år og er nå tilgjengelig i digitalisert form på nb.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.