Ness

I denne episoden av HistorieNess møter Ole Asbjørn Ness professor Hilde Henriksen Waage til en bred samtale om Israel, Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria, Iran og maktbalansen i Midtøsten etter 7. oktober 2023.

Waage, som i en årrekke har forsket på Midtøsten-konflikten og fredsforhandlinger, mener Israel ikke bare har svart militært på Hamas-angrepet, men brukt situasjonen til å endre hele regionen. Hun beskriver hvordan Israel har slått hardt mot Hamas på Gaza, svekket Hizbollah i Libanon, bombet mål i Syria, styrket grepet om Vestbredden og gått til angrep på Iran.

Samtidig avviser hun Israels egen fortelling om at landet først og fremst er en liten og truet David omgitt av fiendtlige Goliater.

– Israel er veldig gode på krig, og de er veldig dårlige på fred, sier Waage.

Hun mener Israel på kort sikt kan ha styrket sin sikkerhet, men at landet samtidig skaper nye «tikkende bomber» gjennom krig, ødeleggelse, sult og håpløshet blant palestinere og andre grupper i regionen.

Samtalen handler også om bosettingene på Vestbredden, E1-planen, Hizbollahs fremvekst, Irans rolle som fiendebilde, Benjamin Netanyahus strategi og hvorfor Waage mener forhandlinger og bindende avtaler er den eneste veien ut av konflikten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jarle Aabø har landet i Japan for å følge kronprins Haakons offisielle besøk – og rapporterer direkte fra Tokyo til iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Det begynner med et lite hotellrom, en tilfeldig samtale med en japansk journalist og en koffert som nesten må stå på gangen. Men raskt dreier samtalen over i Japans fascinerende historie: keiserdømmet, samuraiene, kristendommens møte med Japan, Meiji-restaurasjonen, Pearl Harbor, Hiroshima, etterkrigstidens pasifisme, den økonomiske boomen – og dagens spente forhold til Kina, Korea og USA.

Aabø skal følge kronprinsen, norske næringslivsaktører og den offisielle delegasjonen på en reise der norsk næringsliv, japansk høflighet, keiserlig etikette og storpolitikk møtes. På programmet står blant annet middag med keiser Naruhito, møte med Japans statsminister og besøk til japanske institusjoner og selskaper.

Hva betyr Japan i dag – kulturelt, økonomisk og geopolitisk? Hvorfor fascinerer landet så sterkt? Og hva kan Norge egentlig lære av en sivilisasjon som på én gang virker hypermoderne og dypt tradisjonsbundet?

Ole Asbjørn Ness gir Jarle Aabø et lynkurs i japansk historie – mens Aabø forsøker å bli «japansk i hodet» før han kaster seg ut i kronprinsens program.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa står i en historisk skvis.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, leder i AgriAnalyse og påtroppende sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om Europas økonomiske stagnasjon, EUs reguleringsiver og konkurransen mot USA og Kina.

Smedshaug mener EU etter Murens fall bygget sin økonomiske modell på fire gunstige forutsetninger: billige industrivarer fra Kina, billig arbeidskraft fra Øst-Europa, billig energi fra Russland og militær sikkerhet fra USA.

Nå er alle disse forutsetningene i ferd med å rakne.

Samtalen handler om hvorfor Europa henger etter i det teknologiske og industrielle kappløpet, hvorfor Kina ikke utviklet seg slik Vesten trodde, hvordan USA har svart med en langt mer offensiv industripolitikk – og hvorfor EU ifølge Smedshaug ligger flere år bak i forståelsen av Kina.

Ness og Smedshaug diskuterer også Draghi-rapporten, eurosklerose, EUs klimapolitikk, norsk EU-debatt og spørsmålet om Europa fortsatt har evnen til å skape vekst, konkurransekraft og velstand.

Er EU en vakker idé som ikke kan være feil – eller har prosjektet blitt for sentralisert, tregt og reguleringsdrevet til å møte den nye verdensøkonomien?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik har nylig reist til Pakistan, Oman og Iran – midt under en av de mest dramatiske krisene i Midtøsten på lang tid.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Kravik om møtene med sentrale aktører i regionen, Pakistans rolle som megler mellom USA og Iran, Omans nøkkelposisjon ved Hormuzstredet og hvordan Norge forsøker å bidra diplomatisk i en svært krevende situasjon.

Kravik beskriver også inntrykkene fra Teheran: et brutalt regime, men en moderne og sammensatt befolkning; normalitet på overflaten, men uro og frykt under.

Samtalen handler også om Israels militære slagkraft, Irans atomprogram, Donald Trumps forhandlingsstil, Kinas rolle, Nato, norsk sikkerhetspolitikk og spørsmålet om hvor nær USA og Iran egentlig er en mulig avtale.

– Jeg tror ikke man er veldig langt unna nå, sier Kravik om en mulig fase én-avtale.

Men han understreker samtidig at situasjonen fortsatt kan eskalere.

Temaer i episoden:

Iran, USA og Israel
Hormuzstredet og havretten
Pakistans rolle som megler
Oman som diplomatisk aktør
Teheran under krigen
Irans atomprogram
Norges rolle i konflikten
Nato, USA og europeisk sikkerhet
Kina og den nye verdensordenen

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen mellom USA, Israel og Iran er inne i en ny og uoversiktlig fase. Donald Trump varsler at en avtale kan være nær, men både markedene, Iran og Trumps egne støttespillere sender helt andre signaler.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness fondsforvalter og energianalytiker Trond Omdal og iNyheter-redaktør Helge Lurås til en bred samtale om krigen, oljeprisen og maktspillet rundt Hormuz-stredet.

Omdal advarer om at oljemarkedet kan stå foran en fysisk forsyningskrise, selv om Trump har klart å snakke prisene ned med håp om en avtale. Lagerne tømmes, skipstrafikken gjennom Hormuz er fortsatt kraftig redusert, og flere store aktører peker mot kritisk lave nivåer i løpet av sommeren.

Lurås mener USA står overfor et vanskelig strategisk dilemma: Enten må Trump akseptere en form for iransk kontroll over Hormuz, fortsette en våpenhvile mens den økonomiske krisen bygger seg opp – eller risikere en ny militær eskalering uten garanti for seier.

Kan Trump inngå en avtale uten å fremstå svak? Er Iran sterkere enn Washington hadde regnet med? Og kan verden stå foran oljepriser på 130–150 dollar fatet?

Dette er en samtale om krig, energi, forhandlinger og geopolitikk – der utfallet fortsatt er vidåpent.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er renten i Norge for høy – eller har Norges Bank snarere vært for forsiktig?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness økonomiprofessor Kjetil Storesletten, en av Norges mest internasjonalt anerkjente økonomer. Storesletten er professor ved Universitetet i Oslo og University of Minnesota, konsulent for Federal Reserve i Minneapolis og tidligere medlem av hovedstyret i Norges Bank.

Temaet er den nye og stadig mer politiserte rentedebatten i Norge. LO, flere økonomer og politikere mener Norges Bank bør sette renten ned fordi folk flest rammes hardt av dyrere boliglån og høyere husleier. Storesletten mener dette er en farlig «sirenesang».

Han advarer mot å undergrave inflasjonsmålet og trekker paralleller til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som presset sentralbanken til å holde renten lav mens inflasjonen eksploderte.

Samtalen handler også om frontfagsmodellen, svak krone, lønnsvekst, oljepengebruk, politisk press mot sentralbanken – og hvor høy renten kan bli fremover.

Storesletten mener Norges Bank gjorde en feil da renten ble satt ned, men forsvarer samtidig sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Han tror renten kan måtte videre opp, kanskje til «femtallet», dersom inflasjonen og lønnsveksten ikke kommer under kontroll.

Temaer i episoden:

– Hvorfor inflasjonsmålet på 2 prosent er viktig
– Hvorfor Storesletten mener LO tar feil om renten
– Hva «Erdogan-argumentet» betyr
– Hvorfor svak krone gir høyere inflasjon
– Om Norges Bank ventet for lenge med renteøkninger
– Frontfagsmodellen og lønnsveksten i Norge
– Politisk press mot sentralbanken
– Hvor høy renten kan bli

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Noen blir opprørt over bilder som identifiserer voldsmenn. Andre blir opprørt av voldsmenn.

På Torgallmenningen i Bergen, midt på 17. mai, ble en russ slått ned av fire unge menn. Volden fortsatte etter at han lå nede. Videoen spredte seg på sosiale medier i usladdet form.

Fem dager senere delte Jon Helgheim — FrP-representant og leder av Stortingets justiskomité — et stillbilde fra hendelsen på Facebook. Han hevder å ha skjermet offeret, ikke gjerningsmennene. Halve landet ble rasende. På Helgheim.

Det er anmeldelsen som forteller noe. Lederen for justiskomiteen er nå politianmeldt — av advokatene til de fire som utøvde volden. Selve volden har holdt seg påfallende fri fra moralsk forargelse i de samme leirene.

Helgheim er ikke ny i denne debatten. Han har frontet FrPs innvandringslinje gjennom flere stortingsperioder, og leder nå komiteen som forvalter alt fra straffelovgivning til politiressurser.

Hos Ole Asbjørn Ness viser han til Oslo tingretts U18-rapport fra 2021 — som beskriver et tydelig mønster: grupper av unge med minoritetsbakgrunn som angriper enslige, ofte etnisk norske gutter. Han viser til kriminalstatistikk. Og han stiller ett spørsmål kollegene hans helst ikke vil ta i: hva skjedde egentlig med Norge i 2014?

Det året ble fengsel, bøter og samfunnsstraff for ungdom under 18 i praksis erstattet med ungdomsoppfølging — samtaler, kurs, terapi for handlinger som tidligere ga sittetid. Året etter snudde en kurve som hadde pekt nedover i over et tiår. Ungdomskriminaliteten begynte å stige, og har fortsatt å stige.

Etter 2021 doblet volden seg fra ett år til det neste. 18-åringene, som av en byråkratisk tilfeldighet havnet utenfor reformen, fortsatte derimot å begå stadig mindre kriminalitet. En slags utilsiktet kontrollgruppe.

Det er to mulige reaksjoner på et slikt tallmateriale. Den ene er å revurdere. Den andre er å forklare bort. Helgheim beskriver hvilken av dem som dominerer norsk politikk — og hvorfor han frykter at Sverige, et land han selv kalte et skrekkeksempel, nå er i ferd med å passere oss på rett side av problemet.

Underveis kommer samtalens mest uventede vending. På spørsmål om hvorfor han, med sin profil, tar tydelig avstand fra Sian, svarer han med en historisk referanse som plasserer ham et helt annet sted enn motstanderne hans hadde forutsett. Det handler om 9. april 1940. Og om hvor grensen går, også for ham.

Det Ness sitter igjen med til slutt, er ingen politisk konklusjon, men en pessimistisk diagnose: hvis et stillbilde er nok til å begrave debatten, hva skal da til for å føre den?

Hør hele samtalen. Og avgjør selv hvem som gikk over streken.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Blir det kjernekraft i Norge – eller vil politisk motstand, fornybarinteresser og gammel atomfrykt skyve hele prosjektet langt inn i fremtiden?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. Han mener Norge har passert et vendepunkt: Spørsmålet er ikke lenger om Norge får kjernekraft, men når.

Hesthammer går hardt ut mot Kjernekraftutvalgets rapport og mener den nå brukes av kjernekraftmotstandere til å bremse utviklingen. Han peker på Norsk Klimastiftelse, Fornybar Norge, Statkraft, utenlandskabler, vindkraftens lønnsomhetsproblemer og det han mener er skjulte interesser i energidebatten.

Samtalen handler også om hvorfor mange fortsatt frykter kjernekraft, hvordan erfaringene fra den kalde krigen preger debatten, og hvorfor Hesthammer mener mer kunnskap om stråling, sikkerhet og moderne kjernekraft er nødvendig.

I tillegg forklarer han hvordan Norsk Kjernekraft ønsker å bygge uten subsidier – blant annet ved å koble små modulære reaktorer til datasentre, AI-industri og lokal kraftkrevende virksomhet.

– Jeg tror vi har kommet til en fase hvor det blir kjernekraft i Norge. Så spørsmålet er når det blir kjernekraft i Norge, sier Hesthammer.

Temaer i episoden:

Kjernekraftutvalgets rapport
Fornybarbransjen og energipolitikken
Statkraft, utenlandskabler og strømpriser
Vindkraftens lønnsomhetsproblem
Frykt for kjernekraft og stråling
Små modulære reaktorer
Datasentre, AI og fremtidens kraftbehov
Norsk Kjernekrafts planer i norske kommuner
Politisk risiko og private investorer

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I et land der nesten alle ettåringer leveres i barnehagen — og der ordningen lenge har blitt regnet som selve grunnpilaren i det norske likestillingsprosjektet — er det få ting som vekker sterkere reaksjoner enn å antyde at vi kanskje gjør noe galt. Ingrid Olina Hovland gjorde nettopp det. Og Norge eksploderte.

Ingrid Olina Hovland, lederen for KrFU, satte for en uke siden fyr på samfunnsdebatten med et utspill i VG: ettåringer er for unge for barnehagen. At så mange likevel begynner såpass tidlig, mener hun er uttrykk for noe langt mer urovekkende enn praktiske valg — det er, med hennes eget ord, tegn på en "syk kultur". Et begrep som beskriver et samfunn der det usunne er blitt det normale, og som traff en nerve få visste eksisterte.

I løpet av timer var sosiale medier i kok. Foreldre kjente seg anklaget. Forskere ble dratt inn. Politikere på begge sider tok stilling. Og midt i stormen står en ung politisk leder som nekter å trekke tilbake et eneste ord.

Men hva er det egentlig hun ser, som så mange andre ikke ser — eller ikke vil se?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness Hovland mens støvet ennå ikke har lagt seg. Han presser henne på det grunnlaget de færreste tør utfordre: forestillingen om at tidlig barnehagestart er nøytralt, trygt og helt uten kostnader. Han konfronterer henne med kritikken, med forskningen, med foreldrene som føler seg dømt. Og han spør hvorfor nettopp denne kampen — i et parti som tradisjonelt har slitt med å nå unge velgere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en verden i rask endring.

USA vil ikke lenger uten videre være verdens politimann. Europa svekkes innenfra. Norge prøver fortsatt å spille rollen som fredsnasjon og humanitær stormakt. Men har vi egentlig forstått hva utenrikspolitikk er?

Tybring-Gjedde mener utenrikspolitikk først og fremst må handle om nasjonale egeninteresser. I samtalen retter han kraftig kritikk mot norsk bistandspolitikk, Utenriksdepartementets fredsambisjoner, europeisk innvandringspolitikk og det han mener er en politisk kultur som gjør Norge og Europa stadig mindre relevante.

Samtalen er innom Trump, JD Vance, Israel, Iran, Taiwan, Kina, Grønland, bistand, oljefondet, innvandring, islam, ytringsfrihet, FrP, Hårek Hansen, norsk skole og foreldreansvar.

– Europa ødelegger seg selv, sier Tybring-Gjedde.

Han mener Norge fortsatt later som om verden lar seg styre av gode intensjoner, mens maktpolitikken er tilbake for fullt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.