I denne episoden av Matematikk for livet utforsker vi et tema mange kanskje ikke forbinder med matematikk: følelser. Med utgangspunkt i arbeidet i prosjektet VERDI forteller Francesca Granone hvordan gjenkjenning av følelsesuttrykk også handler om mønstre, sammenligning og kategorisering – grunnleggende matematiske prosesser. Episoden tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse utviklet sammen med forskere og medforskere, og viser hvordan arbeid med følelser kan kobles til matematisk tenkning gjennom begrepet mønster. Samtalen bygger på forskning og utvikling av en ny digital ressurs, og viser hvordan matematikk kan være en inngang til både emosjonell læring, relasjoner og inkludering.

Denne podkasten er utviklet ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Nord Universitet, finansiert av Stiftelsen Dam og i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Her finner du prosjektets nettside: VERDI prosjekt (Utvikling av ressurser for å forstå hverdagen gjennom inkluderende forskning) – IRiMaD (Inclusive Research in Mathematics Didactics)

Transkripsjon av episoden

Barn har godt av å få vite ting, også om det som er vanskelig. Hør den prisbelønte forfatteren og illustratøren Anna Fiske fortelle om hvordan hun jobber med skriving og tegning. Programleder er Bjørn Olav Skjæveland.

https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/forskning/tid-for-lesing

Transkripsjon av episoden

This is a podcast by Professor Karen Healy, Queensland University, Australia talking about that: Norwegian social workers stay more in local municipalities, while in Australia it tends to be a career structure away from frontline child protection services. Social workers in both countries emphasize critical and relation-based approaches.

Episode transcript

Tanu Biswas, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, og Trine Abbedissen, kontakt- og dramalærer ved Harestad skole i Randaberg, deler erfaringer fra et unikt prosjekt der  grunnskoleelever besøkte UiS campus og underviste lærerstudenter i drama. Sammen med Alessandro reflekterer de over elevmedvirkning og det filosofiske perspektivet «childism». De lærere som lytter til episoden får kanskje lyst til å utfordre sin egen komfortsone og la elevene sine prøve seg i lærerrollen.

Transkripsjon av episoden

I denne episoden undersøker Malin førsteårsstudentene Hanne og Lenas forventninger og erfaringer fra å begynne på master i spesialsykepleie på UiS og hvordan det har vært å fordype seg i operasjonssykepleiefaget så langt. Vi får høre om erfaringer med å komme tilbake til skolebenken, overgangen fra bachelor til masternivå og møtet med praksis – blant annet. Til slutt kommer det også noen råd og tips til deg som lurer på om dette faget kunne vært noe for deg!

Søknadsfrist (i 2026) er 5. februar via søknadsweb!

Operasjonssykepleie – master 2 år | Universitetet i Stavanger

Transkripsjon av episoden

I denne episoden av Matematikk for livet utforsker vi hva vi egentlig mener med matematikk i hverdagen. Samtalen tar utgangspunkt i prosjektet VERDI og viser hvordan matematikk ikke bare er noe som foregår i skolen, men noe vi bruker hele livet – når vi planlegger, orienterer oss, handler, lager mat og tar valg i hverdagen. Med utgangspunkt i Alan Bishops seks matematiske aktiviteter får vi konkrete eksempler på hvordan telling, lokalisering, måling, design, lek og forklaring viser seg i dagliglivets situasjoner – fra barnehagen til voksenlivet. Episoden gir også innblikk i hvordan forskere og medforskere sammen har utviklet en spørreundersøkelse for å forstå hvilke hverdagslige situasjoner som oppleves som utfordrende, og hvorfor.

Denne podkasten er utviklet ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Nord Universitet, finansiert av Stiftelsen Damog i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Her finner du prosjektets nettside: VERDI prosjekt (Utvikling av ressurser for å forstå hverdagen gjennom inkluderende forskning) – IRiMaD (Inclusive Research in Mathematics Didactics)

Transkripsjon av episoden

What happens when we think of the Nordic welfare state not only as a protector of rights and social welfare, but also as a site of dispossession? In this episode of Challenging Nordic Innocence, we talk with Sarah Philipson Isaac about her PhD dissertation Temporal dispossession: the politics of asylum and the remaking of racial capitalism in and beyond the borders of the Swedish welfare state from 2024. Sarah unpacks how Sweden’s migration bureaucracy weaponizes time—accelerating, freezing, and fragmenting asylum seekers’ lives—and in doing so exposes the racialized logics underpinning  the welfare state. From the shift to temporary residence permits to the production of hyper-exploitable labor, this conversation explores the temporal violence of the asylum system in Sweden and asks what futures are foreclosed when rights become conditional?

Sarah Philipson Isaac holds a PhD in Sociology from the University of Gothenburg. She is currently a postdoctoral researcher at the Stockholm School of Economics, working on a project that investigates labour exploitation in the Swedish construction industry, with a particular focus on how an increasingly restrictive migration regime shapes work conditions.

Links to some of Sarah’s publications:

Philipson Isaac, S. (2025). The Expanding Carceral Geography of Sweden and Counter-politics of Care. South Atlantic Quarterly, 124(1), 214–221. https://doi.org/10.1215/00382876-11557881

Philipson Isaac, S. (2025). Unpacking State Production of Temporal Dispossession: The Intersections of Labour, Asylum and Informalization in Sweden. Critical Sociology, 51(1), 87–103. https://doi.org/10.1177/08969205241242098

Philipson Isaac, S. (2022). Temporal dispossession through migration bureaucracy: On waiting within the asylum process in Sweden. European Journal of Social Work, 25(6), 945–956. https://doi.org/10.1080/13691457.2022.2077317

Philipson Isaac, S. (2024). Temporal dispossession: The politics of asylum and the remaking of racial capitalism in and beyond the borders of the Swedish welfare state. University of Gothenburg. https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/80383

Links to literature mentioned in the interview:

Anderson, B. (2019). New directions in migration studies: Towards methodological de-nationalism. Comparative Migration Studies, 7(1). https://doi.org/10.1186/ s40878-019-0140-8

Ansems de Vries, L., & Welander, M. (2016). Refugees, displacement, and the European ‘politics of exhaustion’. openDemocracy. https://www.opendemocracy.net/mediterranean-journeys-in-hope/leonie-ansems-de-vries-marta-welander/refugees-displacement-and-europ

Cabot, H., & Ramsay, G. (2021). Deexceptionalizing Displacement: An Introduction. Humanity, 12(3), 14.

Castles, S. (2004). Why migration policies fail. Ethnic and Racial Studies, 27(2), 205227. https://doi.org/10.1080/0141987042000177306

Danewid, I. (2023). Resisting Racial Capitalism: An Antipolitical Theory of Refusal. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781009127707

Fanon, F. (1966). The wretched of the earth. Grove Press. 

Fanon, F. (1967). Black skin, white masks. Grove Press.

Gilmore, R. W. (2022). Abolition geography: essays towards liberation. Verso.

Khosravi, S. (2019). What do we see if we look at the border from the other side? Social Anthropology, 27(3), 409–424. https://doi.org/10.1111/1469-8676.12685

Lindberg, A. (2020). Minimum rights policies targeting people seeking protection in Denmark and Sweden. In D. Abdelhady, N. Gren, & M. Joormann (Eds.), Refugees and the violence of welfare bureaucracies in Northern Europe. Manchester University Press. https://doi.org/10.7765/9781526146847.00012

Paris, W. M. (2025). Race, Time, and Utopia: Critical Theory and the Process of Emancipation (1st ed). Oxford University Press, Incorporated.

Ramsay, G. (2020). Time and the other in crisis: How anthropology makes its displaced object. Anthropological Theory, 20(4), 385–413. https://doi. org/10.1177/1463499619840464

Sager, M., & Öberg, K. (2017). Articulations of deportability: Changing migration policies in Sweden 2015/2016. Refugee Review, 3(1), 2–14.

Episode transcription

I denne episoden av Matematikk for livet møter vi Glenn og hans mor og støttekontakt Hege. Samtalen viser hvordan Glenn, gjennom egne erfaringer, har oppdaget at matematikk ikke bare er noe som finnes i skolebøkene, men i alt han gjør i hverdagen – fra praktiske oppgaver og arbeidssituasjoner til interessene hans, som store LEGO-byggverk og aktiviteter med roboter i barnehagen.

Han deler også erfaringene sine som medforsker i prosjektet VERDI, og hva det betyr å være en del av et forskningsfellesskap der alle stemmer blir tatt på alvor.

Samtalen viser hvordan inkluderende forskning gir nye perspektiver på læring og mestring, og hvordan trygghet, samarbeid og tydelig veiledning gir rom for utvikling – både faglig og personlig.

Denne podkasten er utviklet ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Nord Universitet, finansiert av Stiftelsen Dam og i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Her finner du prosjektets nettside: VERDI prosjekt (Utvikling av ressurser for å forstå hverdagen gjennom inkluderende forskning) – IRiMaD (Inclusive Research in Mathematics Didactics)

Transkripsjon av episoden finner du her

Lærarar har meir å stri med enn nokon gong – mange er sletne og fleire endar opp med å slutte i jobben. Kan god støtte til klasseleiing være ein del av løysinga for å få fleire lærarar til å bli i jobben? Og kva rolle kan interaksjonar mellom lærar og elev ha når det kjem til dette?

Denne episoden av podkasten «Læringsmiljø i skole og barnehage» handlar om klasseleiing. Med seg i studio har programleiar Maria Gilje Strand fått med seg professor Sigrun K. Ertesvåg og førsteamanuensis Grete Vaaland frå Læringsmiljøsenteret, UiS. I episoden vert det også lagt fram resultat frå det nye og spanande forskingsprosjektet INTERACT, som handlar om nettopp klasseleiing og interaksjonar.

Andre tema som vert diskutert i denne podkasten er:

– Korleis kan ein få til god klasseleiing, og kva utfall kan god støtte til klasseleiing få?

– Kan god klasseleiing få fleire lærarar til å bli i jobben?

– Kva rolle kan kvaliteten på interaksjonar spele når det kjem til klasseleiing?

Denne første episoden av Matematikk for livet ønsker Francesca Granone lytterne velkommen inn i prosjektet VERDI og forklarer hvorfor matematikk i hverdagen angår oss alle – uansett alder eller utviklingsprofil. Episoden løfter tre hovedtemaer:
• hvorfor matematikk er nødvendig for å mestre livet,
• hvorfor noen opplever ekstra utfordringer i å forstå den,
• og hvordan inkluderende forskning gir oss nye måter å forstå læring på.

Francesca deler også tanker fra medforskere med ulike utviklingsprofiler – stemmer som ofte mangler i forskning – og forklarer hvordan deres erfaringer bidrar til å utvikle nye pedagogiske ressurser for barnehage, skole, familier og voksne.

Denne podkasten er utviklet ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Nord Universitet, finansiert av Stiftelsen Dam og i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Her finner du prosjektets nettside: VERDI prosjekt (Utvikling av ressurser for å forstå hverdagen gjennom inkluderende forskning) – IRiMaD (Inclusive Research in Mathematics Didactics)

Transkripsjon av episoden finner du her.