Foto: Morten Lauveng. Det ble et par tårer i denne episoden. Å se og høre Ingvild fortelle om gleden de opplevde når Erik gikk fra å hate julen, til å samle barna og nærmeste familie til feiring, ble meget sterkt for oss alle.
Erik bor i dag på en gård ved Næroset i Innlandet, med marka som nærmeste nabo. Pelsterapi, hundekjøring og ketamin har blitt oppskriften på et verdig liv.
Jeg ønsker å formidle hvor mye ketaminbehandling faktisk har hjulpet meg, og at det kan hjelpe mange andre også. Selv om jeg har masse bagasje jeg mest sannsynlig aldri blir kvitt, så klarer jeg nå å leve med den.
Eriks barndomshjem var preget av grov fysisk og psykisk vold. Selv på det mørkeste har han egentlig aldri villet dø, men det har vært vanskelig å leve. I mange år håndterte han traumene med rus.
Jeg likte aldri den jeg var. Når jeg ruset meg ble jeg selvsentrert, destruktiv, fiendtlig og paranoid. Jeg brukte mye penger på kokain.
Flere ganger har ikke Erik sett annen utvei enn å gjøre slutt på alt, og hver runde med depresjoner har kostet en stor bit av han. For hver gang han ble suicidal ble det tyngre å finne tilbake til seg selv. Han har vært innlagt på psykiatrisk og har prøvd det meste av medisiner psykiatrien har å tilby i dag.
Eriks ekssamboer Ingvild Nordhagen (48) er hans nærmeste pårørende.
Hva hadde skjedd om han ikke hadde hatt pårørende? Det er ikke sikkert han hadde vært i live i dag. Og dette har ikke DPS noe ansvar for, spør Ingvild?
Du finner Erik og Ingvild her:
Facebook https://www.facebook.com/teamploothagen/
Instagram: https://www.instagram.com/team.ploothagen/