Gaza-konflikten har demonstrert et fenomen i vår tid som stadig flere blir oppmerksomme på: At ondskapen utgir seg for godhet.Den hellige vreden på de forurettedes vegne var selve drivkraften i 60-årenes radikalisme. Siden har gryta stått på ovnene og putret. Noen ganger skrus varmen opp, som da Hamas gikk løs på Israel 7. oktober. Men det var ikke Hamas vreden rettet seg mot, det var Israel og det var før Israel gikk til krig. Dette har vi beretninger om fra såkalte DEI-arbeidsplasser. Hamas-kritikere fikk merke det onde øyet på seg.Da Israel gikk til krig åpenbarte jødefiendtligheten seg. Det var ikke noe som vokste frem som reaksjon, det lå der allerede og ventet på å folde seg ut. Jøder merket det med en gang, men folk som Espen Barth Eide vil insistere på at de bare er Gutmenschen/gode mennesker.I New York deltar jødiske aktivister i kampanjen for Mahmoud Khalil som sitter i et fengsel i Louisiana og venter på å bli deportert. En dommer på Manhattan, Jessie Furman, har gitt iverksettelsen oppsettende virkning, men loven gir utenriksminister Marco Rubio siste ord. Hvis han er en trussel mot rikets sikkerhet er det opp til ham og Kahlil er Hamas, derfor vil han bli utvist.Torsdag kveld brøt et hundretall aktivister seg inn i Trump Tower, et alvorlig brudd på sikkerheten.At jøder deltar i solidaritetsaksjoner for en Hamas-tilhenger er en form for Stockholmsyndrom.Hele Vest-Europa lider av dette Stockholmsyndromet og det betyr undergang.I 2001 sa vi at kampen mot terror var kampen om muslimenes hjerter og sinn.Nå er det våre sinn og hjerter kampen står om. Verden er snudd på hodet i løpet av bare 24 år.