Det er ikke så uvanlig her i livet. Du satser og vet at du tar en risiko. Det kan gå godt, men det kan også gå helt skeis. Men så kan det være noen viktige verdier og prioriteringer som ligger i bunnen, og da satser du. - Omtrent slik tenker vi når det gjelder å risikere noe. Jeg er opptatt av å finne en Gå ut-livsstil i Bibelen. Å dra ut fra noe trygt og sikkert for å gi seg inn i det ukjente, innebærer risiko. Har vi noe å lære av Bibelens rike persongalleri?

En mor forklarte til den lille datteren sin, som ikke kunne begripe hvorfor far var død: – Gud har sendt bud på far, og etter en stund vil han sende bud på alle. Men hvor snart, det kan jeg ikke si.

En dag fikk jeg en mail hvor det sto: «Hei, jeg ser at du er en velutdannet mann, med mange år bak deg. Streifer det deg aldri at vi vet absolutt null om Gud og Guds vilje?

Det blir med jevne mellomrom fortalt om terrorbander som angriper gudstjenester og sprenger granater mens folk er samlet for å høre Guds ord. Vi har lov til å bli rystet og sjokkert. Sånn bør det ikke være. Terror må avvises av politi og myndigheter. Men det er faktisk ikke noe nytt. Angrep mot kristne er like gammelt som kristendommen.

De første kristne stengte seg ikke inne i et kloster for å meditere over Guds godhet. De var på farten for å fortelle om de gode nyhetene. De hadde hva jeg kaller en Gå ut-livsstil. De fulgte opp hva Jesus hadde sagt: «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg 1,8)

Bibelen er full av fascinerende fortellinger. De har alle et dypere innhold. Vi kan lære noe av dem alle. - For godt over tre tusen år siden levde en kvinne som het Rut. Hun stammet fra landet Moab, som ligger sørøst for dagens Israel. Hun giftet seg med en israelsk økonomisk flyktning, kan vi si. Det var blitt matmangel og hungersnød i byen Betlehem, som betyr Brødhuset – altså brødmangel i Brødhuset. Rut giftet seg inn i en familie med svigerforeldre, en svoger og en svigerinne. Tre menn – tre kvinner.

En av verdens dyktigste konsertpianister var ungareren Andor Földes, født i 1913, død i 1992. Det er interessant at et ord til oppmuntring forandret hele retningen i livet hans.

Jeg har lest om en deprimert musiker som ble dratt mellom å ha lykkes i fortiden og å være bekymret for fremtiden. Han var pengeløs. Han hadde hatt blødning i hjernen som gjorde at han var delvis lammet. Han var redd for at den kreative gnisten som han tidligere hadde tjent penger på, var sluknet. Han var deprimert. En venn hadde gitt ham noen tekster fra Bibelen, men han klarte bare å ta til seg ord som sa: «Hvorfor har du forlatt meg?»

For mange år siden skrev en ekspert på atomkraft at han var skrekkslagen for hydrogenbomben. Fortvilelsen sin formulerte han slik: «Av og til har jeg en følelse av at bønn er det eneste som hjelper. Jeg ville likt å ha en direktelinje til Herren for å be om ledelse.»

Dere som lytter nå, har en hverdag som er så forskjellig som naturen er mangfoldig en sommerdag. Men nå har vi noe felles. Vi vil lytte til Ordet. Vi gleder oss over det mer eller mindre synlige fellesskapet, sangen og navnet Jesus. Da blir det ikke hverdagslig lenger. For aldri blir noe hverdagslig når Jesus trer fram med sin makt og herlighet. Da får vi en stor himmel over livet vårt.