Forkynneren Harry Emerson Fosdick sto en gang ved Niagarafallene. Øynene hans sugde inn inntrykkene fra de majestetiske fossene. En venn sa til ham: «Du skjønner at dette er den største uutnyttede kraften i hele verden.» Fosdick svarte: «Nei, det er det ikke. Den største uutnyttede kraften i hele verden er bønnen.»

Jeg leste i et blad om folk som bruker sansene sine på en måte som gjør dem til spesialister på sine egne områder. De tok i bruk og utviklet spesielle naturgitte gaver. I bladet kunne jeg lese om en som hadde trent opp øyet så han ble en førsteklasses diamantinspektør, en annen som brukte følelsene i fingrene som ullinspektør, en som hadde trent opp øret som symbalinspektør, en som var flink med nesen og ble ferskfiskinspektør, og en som med smaksevnene sine var en fremragende melkeinspektør. Alle påsto at de hadde ingen spesiell evne i utgangspunktet, de hadde bare øvd opp de evnene de allerede hadde.

Når jeg leser i Bibelen, hender det jeg tenker: Kan det være sant? Er det mulig å stole på at det som står her, er relevant for hverdagen min? Kan jeg ta til meg de utrolige løftene som er gitt?

En ung soldat hadde vakttjeneste ved hovedinnkjørselen til en militærleir. Han hadde en klar ordre: Ingen bil kunne slippe inn hvis den ikke hadde en spesiell oblat på frontruta.

Jeg kom i prat med ei kjekk jente på 15 år. Rundt hånden hadde hun et plastbånd med bokstavene WWJD. Hun fortalte det jeg visste fra før, at bokstavene står for spørsmålet: What Would Jesus Do?

Bibelen er en kilde til visdom innen alle fagområder. Jeg har for eksempel lest og hørt mange si at Jesus er et flott forbilde når det gjelder ledelse.

Under andre verdenskrig hadde de en pastor i Westminster Metodistkirke i London som het William Sangster. Første gang han skulle forkynne der i 1939, måtte han kunngjøre at England nå var i krig med Tyskland.

En dag for mange år siden fikk jeg et vakkert, håndskrevet brev fra en venn og medarbeider. Han fortalte at han ville gi en spesiell gave til det kristne arbeidet jeg sto i da, og så knyttet han til noen personlige ord preget av varme og oppmuntring.

Kristne mennesker blir av og til kalt for moralister. Men er det så positivt? For vi tror ikke at en ny og bedre moral er det viktigste svaret på tidens utfordringer.

Hvordan opplever de sitt fedreland, de som har vært utenlands en stund? – Det var i alle fall fire saker som jeg reagerte på, 10. juni 2002, skriver Marit Andersen i boka Misjonærmix: