Det er blitt påstått at Hebreerbrevet er skrevet til en menighet som lider av motløshet eller regelrett depresjon. De har begynt å føle seg som tapere. De har kommet over den første tiden preget av begeistring. Hverdagen med fristelser, bekymringer, åndelig nærsynthet, ja også trengsler og forfølgelser, er kommet. Noen har glidd bort fra troen og forsamlingen.

Store maratonløp i mange land får enorm oppmerksomhet. New York Maraton er verdens største, med om lag 37.000 deltakere. Det er ikke plass for alle som vil være med, så deltaker får du være etter loddtrekning. Å være med i et slikt løp er et blodslit, men samtidig en stor seier når det lykkes. Den som har vunnet flest ganger i New York Maraton, er norske GreteWaitz.

Har du hørt om et afrikansk dyr som kalles impala? Det er en slags antilope som bor i Øst-Afrika. De er utrolig flinke til å hoppe. De kan hoppe om lag tre meter høyt. Ja, de kan hoppe ti meter i lengde. Likevel kan disse fantastiske dyrene holdes inne i en zoologisk hage med et gjerde som bare er en meter høyt. For impalaen vil ikke hoppe hvis den ikke på forhånd ser hvor den havner.

Vi skal sammen se på noen vers og tanker fra Hebreerbrevet, i dag særlig fra kapittel 10. Hebreerbrevet vil slå fast tre viktige sannheter: 1. Jesus er stor. Med ham føres noe langt bedre inn i troens verden. 2. Vær trofaste til å samles med hverandre. 3. Oppmuntre hverandre på troens vei

De amerikanske indianerne, urbefolkningen i det landområdet som i dag er USA, hadde ikke noe skriftspråk før de møtte den hvite mann. Men språket deres var ikke primitivt. Mange av begrepene de brukte var mye mer billedskapende enn det som kunne uttrykkes på engelsk eller fransk, som de første nybyggerne i Amerika snakket. For eksempel: En «venn» for indianerne var «en-som-bærer-mine-sorger-på-sine-skuldre».

Myndigheten i Nord-Korea forbyr julefeiring, men de kan ikke hindre våre juleprogram på radio. Det koster 500 kr for 10 minutter.

Finnes det avsnitt i Bibelen som nesten aldri blir tatt fram i forkynnelsen? Ja, det tror jeg. Noen tekster har utsagn som ikke er så lette å forstå. Noen bibellesere synes budskapet i enkelte avsnitt er for krevende.

Bibelen er gitt oss til trøst og oppmuntring. Den er ikke en menneskelig pep-talk basert på god talekunst. Den er Guds åpenbarte ord, selve sannheten gitt oss fra universets skaper og Herre. Da Jesus ble fristet av djevelen, brukte han sitt sterkeste våpen: «Det står skrevet …» Han sa: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig.» Han sa også, i Bergprekenen: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» (Matt 5:18)

Vi skal sammen se på noen kapitler og avsnitt fra Brevet til Hebreerne. Det er et langt og innholdsrikt brev. Noen har ment at det er skrevet av apostelen Paulus. Men den første kristne menighet var ikke overbevist om det. Språk og stil og innfallsvinkel er annerledes enn Paulus-brevene. Men det må ha vært skrevet av en som hørte til i kretsen omkring apostelen. Nå vil vi ikke se mer på forholdene omkring brevet, men i stedet bli kjent med det gedigne og viktige innholdet. Vi leser fra begynnelsen av kapittel 1:

Vi må ta imot det som hører Gud til, med barnets sinn og innstilling. Å leve som en kristen er å leve som et Guds barn. Slutter jeg med å forholde meg til Gud som et barn, er jeg kommet på en sidelinje i forhold til Guds plan for livet mitt. Det blir visst ingen voksne i himmelen, bare barn.