Hvis du spør travle unge mennesker hva de regner som en stor verdi i livet sitt, vil antakelig mange svare: Gode venner. Snakk med eldre i et byområde, der en nærmest vasser i folk. Hva savner de? Venner. Kan Bibelen lære oss noe om hvordan vi bygger vennskap og tar vare på venner? Ja, Bibelen har masse å lære oss om dette.

Mange museer, malere og tegnere har fremstilt historien om menneskeheten. Da hører steinalderen med. I en tegning ser vi telt av dyreskinn, barn som leker seg med pil og bue, far og onkel som kommer bærende med en hjort de har felt, en ung mor som bearbeider planter til mat, gamle som holder seg i teltet og så videre. Her ser vi en familie som har omsorg for hverandres fysiske behov. Dette er jo grunnlaget for alt familieliv. Barn har behov for mat, luft, vann, klær, ly, mosjon, lek, hvile, renhet og hjelp mot sykdom.

Kan alvorlig syke be til Gud om å få bli friske? Vil Herren høre en slik bønn? Hvis en hengiven kristen person ber om å bli frisk, men ikke blir helbredet, er det da noe galt med troen?

Se for deg et bilde: En gjeter har slått leir for natten. Saueflokken er samlet omkring ham. Bak ham ligger en innhegning av store steiner og tornekratt.

Dysfunksjonelle familier er et av tidens moteuttrykk. Det dreier seg om familier som lider under rusmisbruk, eller hvor familiemedlemmer har et vanskelig forhold innbyrdes.

Unner du deg å hvile og slappe av? Jeg stiller spørsmålet fordi mange i dag er preget av stress. Du skal rekke all verden, så gir du deg ikke tid til søvn og avkobling, du svikter kanskje i å bruke søndagen til hviledag og fornyelse.

Sett at jeg sier til deg: «Jeg vet du er med i et kristent fellesskap. Men det går dårlig. Og du er en stor del av problemet. Du sier du kommer, men kommer ikke. Du lover ting, men holder det ikke. Du viser sure holdninger og baksnakker andre.» Hva gjør jeg hvis jeg sier noe slikt?

Se for deg apostelen Paulus. Han skriver til kristne i byen Tessalonika, til en flokk av nye troende. De fleste har vært kristne bare noen måneder eller et par år. I brevet har han svart grundig på spørsmål han har fått. Nå kommer han til slutten av brevet, og nå føler han det er mye som må med, så han må si det kort. Han har fått melding om at noen er i ferd med å miste motet. «Sett mot i de mismodige,» skriver han. Han har fått høre om noen som vingler hit og dit i sitt kristne liv. «Bistå de svake!» fortsetter han. Og så vet han at vi alle er skrøpelige og kan av og til være slitsomme for dem som lever sammen med oss. «Vær tålmodige mot alle!» skriver han. Han dikterer et brev, det første av de 13 han står bak, i år 50, bare 17 år etter at Jesus er oppstått fra de døde.

Profeten Jeremia ble en gang kastet i fengsel, fordi han sa noe som ikke var politisk korrekt på den tiden. Det blir fortalt i boken hans: «Da Jeremia var kommet i fangehullet, i kjelleren, og hadde sittet der i mange dager, sendte kong Sidkia bud og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, det er …» (Jer 37,16–17).

Når de kristne forsamlingene fungerer på sitt beste, har de et vidt arsenal av nådegaver i funksjon. Noen syns godt og blir verdsatt. Andre er mindre synlige, men kan være desto viktigere. Jeg siterer fra 1. Korinterbrev, der Paulus bruker stor plass på å presentere nådegavene: «I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.» (1Kor 12:28)