Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i forsvarssektoren" ved Forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Talen kan leses her på regjeringen.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvaret" ved forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hilde Eliassen Restad tar i boken "USA: En nekrolog?" pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund rettet hun søkelyset mot USAs demokratiske tilbakegang, utviklingen i det republikanske partiet, hva det demokratiske partiet kan gjøre, og hva dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Og: hvordan skal Norge forholde seg til dette?

Mandag 12. januar 2026 besøkte førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad Oslo Militære Samfund for å dele innsikt fra sin ferske bok og diskutere utviklingen i amerikansk politikk. Med 250-årsjubileet for USAs uavhengighet i sikte (juli 2026), tegnet Restad et bilde av en nasjon som ikke bare er i endring, men som har gjennomgått et regimeskifte.

Restad introduserte en modell for å forstå amerikansk historie gjennom "fire republikker", snarere enn som en lineær demokratisk progresjon. Fra den første slavebaserte republikken, via segregeringssamfunnet etter borgerkrigen, til den "tredje republikken" (1965–2016) som varte fra borgerrettighetsbevegelsens seier til Donald Trumps inntreden.

Det er denne tredje, liberale republikken – preget av demokrati hjemme og liberalt hegemoni ute – som nå er historie. Ifølge Restad lever vi nå i konsekvensene av en kontrarevolusjon som startet med nominasjonen av Donald Trump i 2016.

Et sentralt poeng i foredraget var at Trumps "America First"-politikk ikke må misforstås som klassisk isolasjonisme. Tvert imot beskrev Restad det som et "illiberalt hegemoni". Inspirert av Andrew Jackson og 1800-tallets aggressive nasjonalisme, søker dagens USA makt og kontroll i sin sfære (jf. nylige hendelser i Venezuela), men uten bindinger til folkerett, menneskerettigheter eller liberale allianser.

– Vannskillet var ikke da Zelenskyj ble kjeftet på i Det ovale kontor i fjor. Vannskillet var juli 2016, understreket Restad.

For Norge, som la "alle sine sikkerhetspolitiske egg i USA-kurven i 1949", er situasjonen alvorlig. Det tverrpolitiske konsensuset i amerikansk utenrikspolitikk er borte. USA er blitt en upålitelig alliert fordi det ene av landets to partier har beveget seg fra å være konservativt til høyreradikalt.

Restad påpekte at uansett hvilken fløy man ser på i dagens USA – enten det er MAGA-høyresiden eller den progressive venstresiden – så er interessen for å bruke ressurser på Europa sterkt dalende. Den transatlantiske lenken, slik vi har kjent den, er i ferd med å forvitre.

Foredraget ble avsluttet med en påminnelse om at selv om situasjonen virker mørk, finnes det lysglimt i form av intern dissens i det republikanske partiet, spesielt knyttet til den nylige retorikken rundt Grønland.

Boken, USA: En nekrolog?, den kjøper du ved å følge denne lenken

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var 25 år siden sist Harald Høiback gjestet talerstolen i Oslo Militære Samfund for et mandagsforedrag. Den 5. januar 2026 returnerte han for å åpne vårsemesteret med et foredrag basert på sin nye bok, som tar for seg Napoleon og hans tre viktigste motstandere: Blücher, Scharnhorst og Wellington. Svaret på om vi kan lære av historien, er et ubetinget ja.

– Hva kan være mer lønnsomt enn å lære visdom gjennom andres dårskap, få erfaring gjennom andres kostnader og arbeid, og være trygg gjennom andres farer? spurte Høiback, og siterte Alexander Ross fra 1600-tallet. Dette premisset ligger til grunn for Høibacks nye bok, som ser på fire vidt forskjellige ledertyper som alle opererte under det enorme presset Napoleonskrigene utgjorde.

Foredraget tegnet et levende bilde av krigens brutalitet, som ofte forsvinner i museumsutstillinger og bøker. Høiback minnet forsamlingen om at krig er «helvete», både da og nå, og at det ikke finnes noen nostalgi i skyttergravene mens krigen pågår. Likevel er det nettopp i disse ekstreme situasjonene at lederskap settes på sin ypperste prøve.

Høiback presenterte et fascinerende galleri av personligheter:

• Gebhard von Blücher: Den karismatiske, men tidvis mentalt ustabile prøysseren (han trodde i en periode han var gravid med en elefant) som hatet Napoleon intenst. Hans styrke var mot, handlekraft og en unik evne til å innrømme egen uvitenhet. Han våget å stille «dumme spørsmål» og støttet seg fullt ut på sin stabssjef.
• Gerhard von Scharnhorst: Den introverte intellektuelle som hatet krigens blodige realitet, men mestret den gjennom studier. Han var reformator og hjernen bak den prøyssiske gjenoppbyggingen etter katastrofen i 1806, og et bevis på at kompetanse og substans kan trumfe manglende karisma.
• Hertugen av Wellington: Den profesjonelle, arrogante og pliktoppfyllende briten som omtalte sine egne soldater som «the scum of the earth», men som likevel aldri tapte et slag. For ham var krig en jobb som måtte gjøres, blottet for romantikk.
• Napoleon Bonaparte: Det militære geniet som manglet strategisk og politisk gangsyn, og som til slutt gamblet bort alt.
• 
  

Høiback trakk linjer fra 1800-tallet til dagens forsvars- og ledelsesutfordringer. Han pekte på viktigheten av ledere som tør å skjære gjennom siloer, slik Blücher gjorde, og verdien av grundig utdannelse og refleksjon, representert ved Scharnhorst.

– Vår generasjon savner folk som tør å stille dumme spørsmål til folk utenfor eget fagfelt, og som insisterer på å få et skikkelig svar, sa Høiback.

Avslutningsvis understreket han at tilliten mellom Blücher og Wellington ble avgjørende for utfallet ved Waterloo. Til tross for politisk mistro og ulike personligheter, valgte de å stole på hverandre da det gjaldt som mest – en lærdom like relevant for dagens allianser.

Boken kan du kjøpe ved å følge lenken: Veien til Waterloo - fire generaler og ett slag av Harald Høiback

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 13. oktober 2025. Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Norge i NATO" ved Generalløytnant Rolf Folland, sjef Militærmisjonen i Brüssel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag av generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug: Tre år etter.

Oppsummerte situasjonen tre år etter Russlands invasjon av Ukraina.

Noen punkter fra foredraget:

- Europa og verden før 1945 – et Europa «alene med Russland».

- Store utfordringer med å få på plass sikkerhetsgarantier.

- En viktig side ved konflikten er ideen om en multinasjonal styrke som grupperes inn i Ukraina ved en eventuell våpenhvile. Hva blir USAs rolle?

- Russland vil heller videreføre krigen enn å gå med på noe som kan vise at Moskva har mislyktes.

- Fare for at Trump erklærer suksess med en «papirfredsavtale» i stedet for å presse Russland til en avtale som sikrer varig fred.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.