Oslo Militære Samfund (OMS)

Seniorforsker ved FFI Stian Kjeksrud og oberst Petter H. F. Lindqvist, Norwegian Defence International Centre (NODEFIC) ved Forsvarets stabsskole. Militær maktbruk for beskyttelse av sivile - norsk bidrag til smart peacekeeping?

Sivile er ofte utsatt for vold i væpnet konflikt. Noen aktører angriper sivile for å oppnå politiske målsetninger, andre for å overleve eller for profitt. I mer ekstreme situasjoner er målet å ta livet av flest mulig sivile, eller å fordrive grupper av sivile fra bestemte områder. For FNs fredsbevarende operasjoner er beskyttelse av sivile kanskje den aller viktigste oppgaven i dag. Det er også en av de mest utfordrende. Hvordan kan militære styrker best beskytte sivile fra forskjellige typer trusler? FFI og NODEFIC har forsket på dette spørsmålet over flere år for å gi best mulig råd til militære planleggere. I en ny publikasjon (www.ffi.no), spesielt tilpasset FNs operasjoner, gir de konkrete svar på dette spørsmålet. Publikasjonen har vakt stor interesse og vil inkluderes i FN retningslinjer og treningspakker for beskyttelse av sivile. Oberst Petter H. F. Lindqvist (NODEFIC) og forsker Stian Kjeksrud (FFI) introduserer publikasjonen og diskuterer hvordan Norge kan bidra til å gjøre FNs fredsoperasjoner mer effektive.

Erfaringer og opplevelser fra tiden som styrkesjef på Kypros

 

Generalmajor Kristin Lund, Norwegian Defence International Centre (NODEFIC) ved Forsvarets stabsskole
Erfaringer og opplevelser fra tiden som styrkesjef på Kypros

The United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) is a United Nations peacekeeping force that was established under United Nations Security Council Resolution 186 in 1964 to prevent a recurrence of fighting following intercommunal violence between the Greek Cypriots and Turkish Cypriots, to contribute to the maintenance and restoration of law and order and to facilitate a return to normal conditions.
“In the interest of preserving international peace and security to use its best efforts to prevent a recurrence of fighting and, as necessary, to contribute to the maintenance and restoration of law and order and a return to normal conditions” (UNSCR 186/64)
Following the 1974 Greek Cypriot coup d'état and the Turkish invasion of Cyprus, the United Nations Security Council (UNSC) extended and expanded the mission to prevent the dispute turning into war, and UNFICYP was redeployed to patrol the United Nations Buffer Zone in Cyprus and assist in the maintenance of the military status quo. Since its establishment, the force has also worked in concert with the Special Representative of the Secretary-General and representatives of the two communities to seek an amicable diplomatic solution to the Cyprus dispute.
In 1964, UNFICYP consisted of military and civilian contingents drawn from Australia, Austria, Denmark, Finland, Canada, Sweden, Ireland, New Zealand, and the United Kingdom

Forces
Sector One
It has been the responsibility of the Argentinean Contingent since 16 October 1993. Sector One Headquarters and Command Company are located in San Martin Camp, which is near Skouriotissa village. Support Company finds its home at Roca Camp, near Xeros in the north. In addition to its responsibilities in Sector One, the Argentinean Contingent provides personnel to UN Flight unit and contributes to UNFICYP’s Mobile Force Reserve and Headquarters.
Sector Two is the responsibility of the British Contingent, and has been since 1993. The Sector’s Headquarters is located at Wolseley Barracks, inside the buffer zone near the western edge of the Venetian Walls that surround Nicosia’s old town.
The once-stately Ledra Palace Hotel where sector two troops are stationed has been home to UNFICYP peacekeepers since 1974 under an agreement with the Government of Cyprus.
The British Contingent also provides personnel to UNFICYP’s Mobile Force Reserve and to mission Headquarters.
Sector Four is the responsibility of a Slovakian, Hungarian, Serbian and Ukrainian Contingent.
The Sector Headquarters is located in Famagusta, at Camp General Stefanik.
Sector Four’s contingents also provide personnel for the Mobile Force Reserve, Engineers Platoon and UNFICYP Headquarters.
Other Key Units
Military Observer Liaison Officers
UNFICYP currently has about twenty-eight Military Observer Liaison Officers (MOLOs) and Sector Civilian and Military Liaison Officers (SCAMLO) serving across all three sectors.
MOLOs are involved at all levels across the Force in daily negotiations and liaison functions with both opposing forces (OPFOR).
The MOLOs form the backbone of the way UNFICYP deals with the OPFOR, be it at Regimental level in the sectors or at the highest levels in the Headquarters in the pursuance of conflict resolution, improved communications and confidence building.
The Mobile Force Reserve (MFR)
The MFR consists of Argentinean, British, Hungarian and Slovakian peacekeepers. Formed in 1997 at UNFICYP from the previous Permanent Force Reserve, it provides the Force Commander with a flexible and well-equipped response( QRF) to any situation that may arise inside the buffer zone. The MFR provides support wherever necessary to other military elements of UNFICYP, using its fleet of Tactica Armored Personnel Carriers.
The MFR is also responsible for the security of the United Nations Protected Area (UNPA) at the Old Nicosia International Airport, where UNFICYP Headquarters are situated.
UNFLIGHT
UN Flight has three helicopters, with two in operation at all times. The unit is based at UNFICYP headquarters and staffed by 28 personnel from the Argentinean contingent. Using Hughes 500 and a Bell 212 helicopters, the unit conducts patrols along the buffer zone and provides logistical support for UNFICYP operations and emergency assistance such as medical evacuations as required.
UN Force Military Police Unit (FMPU)
The FMPU is a multi-national organization with personnel from the UK, Hungary, Slovakia and Argentina.
The FMPU remit is to provide protection against crime, enforce military regulations such as traffic control and general military law, and to provide policing advice and investigative assistance to scenes of crime occurring within the buffer zone.
Force Engineers
Engineering support to UNFICYP is provided by Slovakia.
Engineers are essential part of the UNFICYP mission with the main role to construct, maintain and repair all facilities under UN responsibility. It means repair and maintain patrol tracks helicopter landing sites, camps, observation posts and patrol base facilities.
UNPOL
The United Nations Police (UNPOL) has been part of UNFICYP since 14th April 1964. UNPOL works in collaboration with UNFICYP’s Military and Civil Affairs components as part of a “three-pillar” concept, developed to maximize internal collaboration on all aspects of the Mission’s mandate. UNPOL contribute to the maintenance and restoration of law and order in the buffer zone and cooperate with UNFICYP’s military and the Civil Affairs components concerning civilian activity in the buffer zone, humanitarian matters and to assist in the return to normal conditions within the buffer zone.
UNPOL assist the Good Offices of the UN Secretary General in the implementation of measures towards achieving a comprehensive peace agreement, through the facilitation of the Technical Committee on Crime and Criminal matters, established in 2008 to launch and promote the cooperation between the local law enforcement agencies.
Duties in the buffer zone
The buffer zone exists to prevent renewed hostilities between the opposing forces in the Cyprus conflict. While Cyprus has been peaceful for a long time, shots are sometimes fired into the buffer zone. In addition, thousands of land mines still lie dormant between the de facto ceasefire lines.
These are some of the reasons UNFICYP does not allow any activity within the buffer zone without prior approval, except within specially designated Civil Use Areas. Safety and the operational requirements of UNFICYP come first, followed by adherence to ownership rights of the land within the buffer zone.
In order to manage activities within the buffer zone, UNFICYP's Civil Affairs Section manages four permit schemes: for construction, farming, work and access. All permits have a limited duration and permit holders must apply for their renewal prior to expiration of the permit.

Good Offices (GO)
The mandate of the Secretary General’s Good Offices and the Office of his Special Adviser is to support the conduct of negotiations between the Greek Cypriot and Turkish Cypriot leaders.
While there is close cooperation between UNFICYP and the Office of the Special Adviser, Espen Barth Eide in supporting the peace negotiations, there is no overlap between the two missions. UNFICYP, with its present mandate and structure, is not equipped to provide direct support to the negotiations. It does, however, play a vital role in support of the peace process by ensuring a stable environment conducive to the negotiation process. The Office of the Special Adviser has been established specifically to provide direct support to the negotiations. Consequently, the office consists of political affairs officers and thematic experts, whose main task is to provide in-house expertise and facilitate the negotiation process, including support for the working groups and technical committees and the chairing of the meetings of the leaders and of their Representatives.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Medlemsforedrag: The US Perspective on the current US-Norway Bilateral Relationship

PRESSE: [email protected]

Amerikas forente staters ambassadør til Norge, Samuel D. Heins
The US Perspective on the current US-Norway Bilateral Relationship

US Embassy Oslo Utenriksdepartementet (Norge)

Foto: Sam Heins, USAs nye ambassadør til Norge.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Er du ikke medlem av Oslo Militære Samfund, kan du søke medlemskap her: http://oslomilsamfund.no/membership

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye: Status og utfordringer i Heimevernet


God ettermiddag og takk for invitasjonen.
1. november 2013 ble jeg i statsråd utnevnt til generalmajor og 14. november for nesten tre år siden tiltrådte jeg i stillingen.
Jeg må innrømme: «Lite visste jeg om alt som rører seg i denne organismen». De viktigste oppdagelsene skal jeg dele med dere.
På fredag skulle Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgitt sin innstilling til Stortinget, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Akkurat nå pågår viktige forhandlinger på Stortinget mellom partilederne. De skal ta et veivalg for Norge som er både viktig og vanskelig.

I dag skal jeg forsøke å beskrive en status på hva dagens HV bidrar med til terskelforsvaret.
Underveis vil dere også få direkte rapporter fra noen av mine områdesjefer fra nord til sør og øst til vest. De skal med egne ord og bilder dele hva de tenker.
Mot slutten av mitt innlegg vil jeg trekke opp noen mulige utviklingslinjer som jeg mener HV bør ha.
Men aller først; la meg minne om hvilke oppdrag vi løser i dag:

Jeg må innledningsvis si litt om de overordnede sikkerhetsutfordringene og kikke litt rundt oss for å finne ut om hvilke trusler vi kan stå ovenfor.
Da ser vi flere negative utviklingstrekk:
• I Asia og Stillehavsregionen ser vi mange pågående og potensielle konflikter som bringer fokus bort fra Europa
• Konfliktnivået i Midtøsten er stigende, og flyktningestrømmene enorme.
• Russland har modernisert forsvaret og har vist vilje til å bruke militær styrke for å annektere landområder.

Hva betyr dette for oss, og når kan det usannsynlige bli sannsynlig?
Dersom jeg hadde svaret med to streker under, ville jeg vært synsk. Det er jeg ikke…
Men det er noen trender og erfaringer jeg vil trekke fram:

• Vi kommer til å bli overrasket – igjen.
• Hybride operasjoner i flere dimensjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep, og jeg tenker at det er svært sentralt for oss å hindre dette.
Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Jeg tror at nett-trollene jobber etter klare føringer fra Russlands ledelse.
• Et konvensjonelt angrep fra Russland, lite som stort, må vi også være forberedt på.

Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men Russland må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det.

Hvordan kan vi stå i mot denne trusselen, og hindre at alternativer blir utløst: Være til stede i aktuelle områder av landet med adekvat militær styrke.
Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget.

Heimevernets overordnede oppdrag
Heimevernets distriktssjefer ivaretar det lokale territorielle ansvaret (LTA) på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette innebærer blant annet å:
• gjennomføre overvåkning og kontroll for å bygge et situasjonsbilde både på land og i kystsonen
• sikre framføringsakser, forsyningsakser, logistikkbaser
• beskytte egne eller allierte styrker
• etablere mottak av allierte styrker
I tillegg kan det være aktuelt å bidra til forsterket grensevakthold.

Mine distriktssjefer er altså territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Denne oppgaven overtok distriktene da de territorielle hærregimentene ble nedlagt i 2002. Mine «grunneiere» danner en landsdekkende og sammenhengende kjede av militære sjefer, og jeg tenker at denne oppgaven har vært lite synlig og lite verdsatt i en tid med stort fokus på internasjonale operasjoner. Men i dag er oppgavens størrelse og viktighet i ferd med å få sin rettmessige plass.
Vår landsdekkende militære kapasitet, og ikke minst reaksjonsevne bidrar til en viktig krigsforebyggende terskel. En motstander skal vite at det ikke er lett å slå ut HV som organisasjon.

Heimevernet har landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Her opplever vi en økende etterspørsel.
Heimevernet skal være lokalt forankret for å dekke disse oppgavene og skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV yter bistand til politiet og bidrar i krisehåndtering, slik vi gjorde i hovedstaden 22. juli. 2011.
Samarbeid med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner er svært viktig, og jeg opplever at vi samarbeider godt med alle disse aktørene.

Organisering:
• Vi har 11 distriktsstaber som er modellert ut fra sjef FOH sitt behov. Våre operative staber har en normal G-struktur som samvirker med FOH sin stab. Våre staber er dimensjonert med arbeidskraft ut fra GIHV minimumsbehov for styrkeproduksjon. Ved krise tilføres et mobiliseringstillegg som ivaretar operativ planlegging og stridsledelse.
• Under distriktene finner vi 249 HV-områder med 42 000 soldater og 15 innsatsstyrker med 3 000 soldater. Til sammen 45 000 soldater. Alle stillingene er ikke fylt i dag fordi midler er prioritert til trening og materiell.
• Land: (226 områder) Sjø: (17 områder) Luft: (6 områder). Totalt 249 områder.
• Områdene trener om lag 4/6 dager årlig i to av tre år. Det tredje året trener befalet uten soldater.
• Vi har 11 innsatsstyrker på land og 4 innsatsstyrker på sjø. Dette er 3 000 semi-profesjonelle soldater som skriver kontrakt der de forplikter seg til å trene inntil 30 dager årlig.
• Legg merke til at vi bare har 505 fast ansatte for å drifte en struktur på 45 000 soldater.


La meg så gå inn på det aller viktigste: HV-soldaten: En kar i 40-åra eller ei jente i midten av 20-åra.
Alle HV-soldater har gjennomført 12 mnd førstegangstjeneste.
• CA 4 000 av dem har vært ute i internasjonale operasjoner
• HV-soldaten har lett utrustning
• HV-soldaten er lokalkjent
• HV-soldaten har livserfaring
• HV-soldaten har sivil kompetanse
• HV-soldaten må trene jevnlig med våpenet sitt
• HV-soldaten må ha god soldatutrustning inkludert beskyttelse
• HV-soldatene må ha god ledelse

Dette betyr at oppdraget løses av voksne, livserfarne soldater med ett års soldattjeneste som grunnmur. Vi vet at våre soldater er blant de beste i verden, så jeg tror det er smart å ta vare på den militære grunnkompetansen og utnytte maksimalt de andre egenskapene som følger gratis med i vår verneplikt.

Oppsummert med de enkle fakta om HV:

45 000 soldater (land, sjø, luft). De er produsert gjennom forsvarsgrenenes førstegangstjeneste.
Jeg vedlikeholder og utnytter denne soldatkompetansen.
Rent numerært, har Heimevernet om lag 67 % av Forsvarets operative strukturs soldater i krise og krig, og vi forbruker under 3 % av forsvarsbudsjettet.
Reaksjonstid fram til klar er svært god, og blant de beste i Forsvaret. Våre soldater er derfor «først på plass» og dette innebærer «høy risiko.»
HV ivaretar mesteparten av landterritoriet og strandsonen når vi opererer.

Treningsnivået for områdestrukturen har steget fra ingen trening i 2009 til om lag 67 % trening i år. Dette har vært en bevisst politisk prioritering i inneværende periode, men fire dagers trening i to av tre år gir et marginalt treningsnivå, og jeg føler meg moralsk forpliktet til å gi HV-soldaten (som til daglig er sivilister) enda mer trening for å utnytte det potensialet som ligger i strukturen.
Når det gjelder antall soldater i strukturen, så ser jeg for første gang at vi nå nærmer oss et kritisk minimumsnivå, men det gledelige er at vi har over 6 000 soldater som står klare for HV-tjeneste så snart midler for dette tildeles.
En av de viktigste forutsetningene for et velfungerende heimevern, er kompetente sjefer. I dag har vi et økende underskudd på kvalifiserte sjefer. Dette skyldes at våpengrenene produserer svært få befal og vi har ikke hatt de økonomiske ressursene som skal til for å intensivere kursingen av neste generasjon HV-sjefer.

På materiell siden har vi hatt en svært god utvikling det siste året. HV-lagrene er i ferd med å fylles opp. Det gjør at stadig flere områder er beredskapsklare.
Jeg ser altså at vi beveger oss totalt sett i riktig retning, og at de skavankene vi ser i dag kan rettes med små budsjettmessige økninger.
Som en del av statusen vil jeg også fortelle at staben min på Terningmoen forbereder seg på å bli en del av den nasjonale kommandostrukturen. Og dersom Stortinget vil, kan jeg i løpet av 2017 ha en initial kapasitet med en Nasjonal territoriell kommando som kan lede alle HV-styrkene både i fred, krise og krig. Dette vil være en god utvikling og forenkling av K2.


Jeg har 249 områdesjefer som samvirker med alle ordførere i hele landet. Hver områdesjef leder om lag 150 soldater. De tar på seg et verv og får en meget liten kompensasjon for jobben. Det er disse sjefene som skal stå ansikt til ansikt med trusselen først. Dette er de som leder mine soldater i strid.

«Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men det har vist seg at det å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått».
FFI-rapport 2010/00629 - Trender i militære operasjoner
Jeg tenker at dette er et viktig innspill til Landmaktstudien.

Det første jeg gjorde for knapt tre år siden var å ferdigstille en studie om «Fremtidens heimevern». Denne lå til grunn da vi gikk inn i FMR-prosessen.
Jeg tenker fortsatt at dagens oppgaver må videreføres.

• Mitt inntrykk er at antall viktige objekter har økt den senere tid, og at vi må prioritere prioriteringen dersom vi skal under 45 000 soldater.
Våre lokale styrker som forsvarer hjemtraktene er viktig for å kunne oppdage hybride trusler og angrep.
Videre gir den lokale tilstedeværelsen en svært god reaksjonsevne – GRATIS. Vi må selvsagt bygge opp lokale lagre, og det har en kostnad, men personellkostnadene er forsvinnende små.
• Differensiering er nødvendig når vi skal designe strukturen i forhold til lokale geografiske og klimatiske forhold. Ikke minst må vi forholde oss til en lokal trussel. Jeg vil utdype dette noe etterpå.
• Videre tenker jeg at vi må få lov til å ta i bruk enkel teknologi, slik som overvåkningskamera, jaktradioer, droner, osv. Jeg tror at med små hjelpemidler kan vi oppnå svært mye. Jeg ønsker å appellere til kreativitet og lokale initiativ.

Når sikkerheten til familien er truet, blir man ganske oppfinnsom med tanke på å beskytte dem. Mektige Sovjetunionen klarte ikke å overvinne Mujahedin. Noe av det samme har vi sett mellom NATO-styrker og Taliban. Vi kan få til noe av det samme med Heimevernet i Norge.

Sitatet kommer på neste trykk: Jeg tenker derfor at «Et modernisert HV med enkle og relevante kapasiteter utgjør en landsdekkende beredskap og er en meget sentral del av Norges krigsforebyggende terskel.»


Differensiering
Et landsdekkende Heimevern opptrer i forskjellig klima og topografi. I tillegg er det ingen entydig trussel over hele landet. Vi jobber nå med å bygge opp en basis kapasitet over hele landet. Det er vel og bra, særlig når vi skal møte det ukjente i en overraskende setting.
Men jeg ønsker å finjustere organisasjonen, for jeg tror at litt skreddersøm vil gi oss god uttelling.

Følgende kapasiteter må videreutvikles:
- Bekjempningskapasitet (Panser, fartøy i kystsonen (fra land) og indirekte ild)
- Kommunikasjons-ødeleggelser
- Oppklaring og overvåkning
- Taktisk mobilitet på og utenfor vei
La meg ta Finnmark som et eksempel:
Der har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde.
Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder.
På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter.
Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer.
Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark.
Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer.

HV-soldaten bærer med seg et bredt spekter av kompetanse og kjenner alltid noen som kjenner noen…
Det betyr at de er i stand til å ta i bruk moderne teknologi. La meg ta noen enkle eksempler:

• Små og enkle droner kan effektiv brukes til overvåkning. De er billige i anskaffelse og krever ikke mer kunnskap enn det som allerede finnes i HV-strukturen.
• Viltkamera kan også nyttes i tilsvarende rolle.
• Enkle jaktradioer kan vi bruke på laveste nivå. Der trenger vi ikke å avanserte systemer med kryptering osv.
• Vi eksperimenterer i dag med kommersielle posisjonsprogram som kjøres på IPAD/tilsvarende
• En av de viktigste oppdagelser vi har gjort i det siste er at vi kan utnytte sivile leverandører til å løse oppgaver som tradisjonelt sett har vært militære oppgaver. Vår logistikk skal håndteres av sivile leverandører. Dette er samfunnsmessig svært rasjonelt og Forsvaret sparer store investerings- og driftsutgifter.
• Rekvisisjonslovene har ligget brakk i noen år, men vi har revitalisert systemet og ser at vi kan utnytte sivile fartøyer i Sjø-Heimevernet. Dagens sivile fartøystruktur har fantastiske sensorer, kommunikasjonsmidler og de har mannskaper som kan håndtere fartøyet trygt. Her ser jeg at vi kan ta i bruk moderne teknologi med en liten innsats. Billig og svært effektivt.
• HVs evne til samarbeid med andre militære styrker og sivile samvirkepartnere må videreutvikles gjennom bruk av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets ledelsessystemer.
• Mulighetene er mange og Heimevernet ønsker å ta dem i bruk.



HV mot en hybrid mostander.

Hva kan HV gjøre mot en hybrid motstander?
Da må jeg starte med å definere hva en hybrid operasjon er:
• CYBER-angrep
• Informasjonsoperasjoner, der motstanderen forsøker å bryte ned motstand og spre usannheter om eksempelvis Norge og NATO
• Økonomiske sanksjoner/tiltak
• Støtte til lokale opprørsgrupper, gjerne ved å ha egne borgere bosatt i et annet land
• Irregulære styrker
• Ordinære styrker
• Spesialstyrker
• Diplomati

Når det er sagt, så tenker jeg at appliseringen vil overraske oss.
I tillegg vil jeg også hevde at Russland er i gang med påvirkningsoperasjoner på nettet. Vi ser blant annet at nett-tollene er svært aktive i sosiale medier.

Case (sak i Nettavisen):

Putin retter atomraketter mot Europa
Utplasseringen av Iskander-missiler ved Østersjøen sammenlignes med Cuba-krisen. nettavisen.no http://m.nettavisen.no/nyheter/utenriks/putin-retter-atomraketter-mot-europa/3423271726.html

Denne saken fra nettavisen fikk mye aktivitet i kommentarfeltet. Flere av disse er gjengangere med pro Putin budskap og anti NATO budskap. Deres innlegg viser typisk modus operandi:

• «TopperHarly» Frir til norske islamkritikere, med budskap om at Putin som den sterke mann har kontroll på sitt hus, og svake vestlige land som ikke har kontroll på muslimer/immigranter. Det virker som om de ofte frir til høyreekstreme krefter.
• «anders haver» Går direkte inn i debatten om etablering av rotasjonsstyrke på Værnes og leverer meget kritiske budskap til USA og NATO. De frir ofte åpenlyst til NATO/USA skeptikere.
• «Nancy Michaelsen» Forsvarer ofte Putin som sterk mann.
• «NataliaTrofimova». Leverer ofte litt mer moderate saker, med et norsk språl som bærer preg av Google translater.

Felles for alle er at de backer opp hverandre og totalt sett dominerer kommentarfeltet.

Forskjellige scenarier kan være:
Flyktningestrømmer gjennom Russland, ispedd irregulære styrker.
Klager fra en russisk minoritet i Finnmark.
Uenighet om tilstedeværelse på Svalbard.
Men, husk: Vi kommer til å bli overrasket.
Hva kan HV gjøre med dette?
HV-soldaten er til stede i hele landet og vet hva som er normalsituasjonen.
HV-soldaten kan bidra til situasjonsbevissthet ved å fange opp unormale aktiviteter.
I tillegg kan våre samfunnsengasjerte og sikkerhetsbevisste HV-soldater bidra til å avgrense, eller stanse irregulære styrker.
Jeg tenker at HV-soldatens totale kompetanse og erfaring er unik i denne sammenheng.
Hybride krigere er asymetriske motstandere sett i forhold til regulære styrker, og det er åpenbart umulig å bekjempe dem med fly og missiler.
På samme måte tenker jeg at HV-soldaten med sin lokalkunnskap og sin sivile forankring, vil være en asymetrisk trussel for en hybrid kriger, så vel som en konvensjonell motstander.

La meg avslutte:
Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin.

Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker.
Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen.

Hærens brigade er liten og kan bare være på ett sted. Resten av landet forsvares av HV.
Jeg tar ingen omkamp på det som står i LTP, men jeg tror fortsatt at vi skal bygge videre på det Heimevernet vi har i dag. Bygge videre på et landsdekkende Heimevern.
Vi trenger et sterkt forsvar i dag med moderne kampfly, en sterk marine, og en tidsriktig landmakt. Et moderne heimevern er en naturlig og viktig del av dette.

Takk for oppmerksomheten!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Asle Toje, forskningssjef ved Det norske Nobelinstituttet

NATO er i krise. I takt med at europeiske allierte har unndratt seg en balansert byrdefordeling og amerikansk lederskap har svunnet hen har antagelsene som underbygger alliansen blitt svekket. I USA mumles det om at alliansen koster mer enn den smaker og at den eneste måten å få Europeerne til å ta ansvar på, er å trekke seg tilbake. Og USA har redusert sitt fotavtrykk politisk og diplomatisk i regionen men uten at dette har skapt mer samhold eller styrke i Europa. Er vi vitne til bare 'enda en krise' - eller bør Norge begynne å legge planer for sikkerhet uten amerikanske sikkerhetsgarantier?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her kan du lytte til gårsdagens foredrag med Geir Lundestad. Lundestad foredro, uten manus og i kjent og engasjerende stil, om den amerikanske valgkampen.
Følgende temaer ble belyst:- Hvorfor ble Trump republikanernes kandidat?- To teorier om amerikanske presidentvalg, det territorielle og det etniske.- Hvorfor Clinton sannsynligvis vinner.- Krise i amerikansk, og også i europeisk politikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roar Thon, fagdirektør sikkerhetskultur ved NSM Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

Norske interesser utsettes daglig for digitale angrep fra fremmede stater, kriminelle og andre som forsøker å nå sine mål med teknologiske hjelpemidler. Likevel er arbeidet med å sikre våre verdier ikke bare et teknologisk spørsmål.
Ledelse, organisasjonskultur og den enkelte medarbeiders adferd, er viktige faktorer som i stor grad påvirker vår evne til å sikre oss. Foredraget gir - i tillegg til en beskrivelse av sikkerhetstilstanden i samfunnet - et innblikk inn i de organisatoriske og menneskelige forhold som påvirker informasjonssikkerheten.

Om foredragsholderen:
Roar Thon er fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), hvor han har arbeidet siden 2003. Thon er tidligere yrkesoffiser i Hæren, og han har også tjenesteerfaring i fra politiet. Han ble i 2012 tildelt ITAKT prisen* for sitt arbeid og sin evne til å forklare behovet for sikkerhet. Han er en mye etterspurt foredragsholder om mennesker, teknologi og sikkerhet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utfordringer i norsk utenrikspolitikk av Utenriksminister Børge Brende. Dette er tredje gangen Børge Brende foredrar i Oslo Militære Samfund. Vi gjør oppmerksom på en hyggelig hilsen pensjonert admiral Per Sollien avgir på slutten av foredraget.

Foredragsholder er Sven-Erik Grieg-Smith
Oslo Militære Samfund 25.04.2016

8. mars 1716, under Den store nordiske Krig, falt Karl XII inn i Norge med en hær på 7.000 mann. I månedene som fulgte gjennomførte både svenske og norske styrker en rekke store og små operasjoner, som til slutt endte med at svenskene trakk seg tilbake over grensen ved Halden den 10. juli. Den siste beleiring av Akershus, kampen ved Norderhov, raidet mot Moss, forsvaret av Fredriksten og Tordenskjolds dristige angrep på den svenske forsyningsflåten i Dynekilen er begivenheter som gjør operasjonene i 1716 til kanskje det mest vellykkede felttog norske styrker har ført gjennom hele sin historie. Hvorfor gikk det så bra, og hva kan vi lære av dette i dag?

Se vår hjemmeside:

http://oslomilsamfund.no

Følg oss på Facebook:
https://www.facebook.com/oslomilitaresamfund/

Intromusikk: longzijun

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.