P2-serier

Demokratiutviklingen på 1800-tallet gikk i gal retning. Flere ønsket seg stemmerett, men stadig

færre var kvalifisert til å stemme. Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905, hvor

ingen kvinner hadde stemmerett, leverte likevel kvinner sin stemme i form av underskrifter, pent

innpakket. Stemmerett for kvinner ble innført i 1913. Men fortsatt gjensto stemmerett for alle

kvinner og alle menn. De fattige var fortsatt ikke berettiget.

Gjester: Eirinn Larsen og Odd Arvid Storsveen. Hør episoden i appen NRK Radio

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge. Staten

hadde monopol på radio og tv og avisene var så partilojale at de ble omtalt som partipressen.

Kunne egentlig disse mediene fungere som en fjerde statsmakt? Valgvaken i NRK etter

folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF, i 1972, ble en game changer for partipressen.

Gjester: Henrik Grue Bastiansen og Øyvind Østerud. Hør episoden i appen NRK Radio

På 1400-tallet oppfant den tyske gullsmeden Gutenberg trykkekunsten. Selv om Norge ikke fikk

sitt første trykkeri før i 1643, leste nordmenn masseproduserte pamfletter, tidsskrifter og bøker.

Tyske aviser var også tilgjengelige i Norge. Streng sensur, bokbrenning og maktskiftet med

reformasjonen fikk varige konsekvenser for norsk lesekultur og for det norske skriftspråket, som

forsvant.

Programleder Anders Joakim Brenna

Gjester: Hilde Sandvik og Bente Lavold. Hør episoden i appen NRK Radio

Filmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur. Reklamen derimot, fikk surre

og gå uten offentlig innblanding. På 1920-tallet spredte en ny kvinneskikkelse seg raskt gjennom

reklamen, flapperen. Kvinner var sentrale i de nye billedmediene, film og reklame. Hvilken

betydning hadde disse to nye mediene i mellomkrigstidens offentlighet?

Gjester: Ove Solum og Ellen Cathrine Lund. Hør episoden i appen NRK Radio

Nordmenn ble kjent med filosofers tenkning gjennom mediene. Kongens lege, Struensee, åpnet for trykkefrihet men ble henrettet. Programleder: Anders Joakim Brenna

Gjest: Kai Østberg. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan plasserer internett seg i en mediehistorisk kontekst? Har internett gitt oss en ny type offentlighet, nå som alle kan ytre seg og opptrer som egne nyhetskanaler og redaktører? På nittitallet var det tellerskrittene som var salgsvaren på internett, nå er det informasjon om oss.

Har internett vokst oss over hodet – er det mulig å holde noe som helst hemmelig?

Gjest: Eli Skogerbø. Hør episoden i appen NRK Radio

Alle kriser er ulike. Felles er at de er uventede, dramatiske, kostbare og ofte rammer skjevt. Men det går likevel an å forberede seg.

Pandemi har stått høyt på listen over sannsynlige krisescenarier i Norge, men likevel så vi det ikke komme. Enda mindre forberedt var vi på bredden av konsekvensene en helsekrise kunne utløse. En utfordring med kriseberedskap er at det sjelden er akkurat den krisen vi forventer som inntreffer, og at det dessuten er fristende å etterpå evaluere beredskap for forrige krise – selv om den neste antakelig blir noe annet.

Vi spør derfor: Hva var det beste og det verste med vår håndtering av kronakrisen? Hva har vi lært og hvordan kan vi best ruste oss for neste krise? Hør episoden i appen NRK Radio

Den norrøne kulturen var lenge en

muntlig kultur, selv om runer fantes. Men kunne hvem som helst ytre hva som helst?

Programleder: Anders Joakim Brenna

Gjester: Tore Skeie og Hans Jacob Orning

Resten av episodene i serien publiseres lørdag 6. juni 2020. Sendes i NRK P2 lørdager klokka 1503. Hør episoden i appen NRK Radio

Har Sverige endelig blitt den ydmyke naboen dansker og nordmenn har drømt om? Er Danmark i ferd med å få sin egen Thomas Quick-sak? Og hvorfor har nordmenn vært så stokk konservative når det kommer til bioteknologi-lovgiving? Det er klart for hoderysting og personlige bekjennelser når Hilde Sandvik (N) møter Åsa Linderborg (S) og Hassan Preisler (DK) i dagens panskandinaviske familieterapi.

Produsent for programmet er Henrik Hylland Uhlving. Hør episoden i appen NRK Radio

52 millioner kroner kostet det å være gjesteland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Hva fikk forfatterne ut av investeringen?

Tekstallianse inviterer til en samtale med relevante erfaringer, spørsmål og refleksjoner, mens vi venter på rapportene fra Norla og Kulturdepartementet.

I panelet:

Henning H. Bergsvåg, forfatter og redaktør

Teresa Grøtan, forfatter og leder for LittFestBergen

Ordstyrer:

Jens Kihl, forfatter og kommentator i Bergens Tidende. Hør episoden i appen NRK Radio