I en idrett der de rikeste klubbene dominerer mer og mer er cupene en velkommen frisone der alt kan skje. I teorien. Men hvorfor føles cuphelgene som en uvedkommen pause fra tingene vi egentlig er mer interesserte i?
I en idrett der de rikeste klubbene dominerer mer og mer er cupene en velkommen frisone der alt kan skje. I teorien. Men hvorfor føles cuphelgene som en uvedkommen pause fra tingene vi egentlig er mer interesserte i?