Rad Crew Classic

«Wolfenstein: The New Colossus» er morsomt, skremmende og fascinerende alt på én gang. Det er et fantastisk gjensyn med rollefigurer vi ble glad i forrige gang. Vi snakker også om «Horizon: Zero Dawn – The Frozen Wilds!»

I Wolfenstein er det en rollefigur som skiller seg fra mengden og som vil hjemsøke oss lenge. Den fryktinngytende General Engel, spilt av Nina Franoszek, er en av de skumleste, mest sadistiske og skremmende skurkene i noe spill. Sjelden har en spillrollefigur fått oss til å bli så ukomfortable og nervøse.

Vi snakker mer om spillet og det velskrevne rollegalleriet i denne episoden av Rad Crew! Men om ikke det er nok nazi-skurker for deg har vi også runda «Call of Duty WW2» som har en litt mer realistisk tilnærming til konflikten. Det er fremdeles ganske Michael Bay, da, men gjør noen veldig kule ting i kampanjen sin.

Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds

Vi skal også tusen år fremover til DLC-pakken til «Horizon: Zero Dawn» som er et verdig tillegg til et av årets beste spill. Det er mer «Horizon: Zero Dawn» og det faktum alene gjør det verdt å spille! Aloy er best!

Inger Lise og Are fortsetter sin ferd gjennom Egypt i «Assassin’s Creed Origins», og er imponert over den åpne og vakre verdenen som er spillet sin lekeplass. Og de syns fugleperspektivet (bokstavelig talt) er veldig gøy å leke seg med. Bare pass opp for flodhester! 

Apropos «Wolfenstein»: I ukas Topp 5 snakker vi andre spill som handler om alternativ historie, der historiens gang tok en litt annen vending. Du husker vel «Red Alert»?

Spill som omtales denne uka:

«Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

«Call of Duty: WW2»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

«Wolfenstein: The New Colossus» er morsomt, skremmende og fascinerende alt på én gang. Det er et fantastisk gjensyn med rollefigurer vi ble glad i forrige gang. Vi snakker også om «Horizon: Zero Dawn – The Frozen Wilds!»

I Wolfenstein er det en rollefigur som skiller seg fra mengden og som vil hjemsøke oss lenge. Den fryktinngytende General Engel, spilt av Nina Franoszek, er en av de skumleste, mest sadistiske og skremmende skurkene i noe spill. Sjelden har en spillrollefigur fått oss til å bli så ukomfortable og nervøse.

Vi snakker mer om spillet og det velskrevne rollegalleriet i denne episoden av Rad Crew! Men om ikke det er nok nazi-skurker for deg har vi også runda «Call of Duty WW2» som har en litt mer realistisk tilnærming til konflikten. Det er fremdeles ganske Michael Bay, da, men gjør noen veldig kule ting i kampanjen sin.

Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds

Vi skal også tusen år fremover til DLC-pakken til «Horizon: Zero Dawn» som er et verdig tillegg til et av årets beste spill. Det er mer «Horizon: Zero Dawn» og det faktum alene gjør det verdt å spille! Aloy er best!

Inger Lise og Are fortsetter sin ferd gjennom Egypt i «Assassin’s Creed Origins», og er imponert over den åpne og vakre verdenen som er spillet sin lekeplass. Og de syns fugleperspektivet (bokstavelig talt) er veldig gøy å leke seg med. Bare pass opp for flodhester! 

Apropos «Wolfenstein»: I ukas Topp 5 snakker vi andre spill som handler om alternativ historie, der historiens gang tok en litt annen vending. Du husker vel «Red Alert»?

Spill som omtales denne uka:

«Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

«Call of Duty: WW2»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

«Wolfenstein: The New Colossus» er morsomt, skremmende og fascinerende alt på én gang. Det er et fantastisk gjensyn med rollefigurer vi ble glad i forrige gang. Vi snakker også om «Horizon: Zero Dawn – The Frozen Wilds!»

I Wolfenstein er det en rollefigur som skiller seg fra mengden og som vil hjemsøke oss lenge. Den fryktinngytende General Engel, spilt av Nina Franoszek, er en av de skumleste, mest sadistiske og skremmende skurkene i noe spill. Sjelden har en spillrollefigur fått oss til å bli så ukomfortable og nervøse.

Vi snakker mer om spillet og det velskrevne rollegalleriet i denne episoden av Rad Crew! Men om ikke det er nok nazi-skurker for deg har vi også runda «Call of Duty WW2» som har en litt mer realistisk tilnærming til konflikten. Det er fremdeles ganske Michael Bay, da, men gjør noen veldig kule ting i kampanjen sin.

Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds

Vi skal også tusen år fremover til DLC-pakken til «Horizon: Zero Dawn» som er et verdig tillegg til et av årets beste spill. Det er mer «Horizon: Zero Dawn» og det faktum alene gjør det verdt å spille! Aloy er best!

Inger Lise og Are fortsetter sin ferd gjennom Egypt i «Assassin’s Creed Origins», og er imponert over den åpne og vakre verdenen som er spillet sin lekeplass. Og de syns fugleperspektivet (bokstavelig talt) er veldig gøy å leke seg med. Bare pass opp for flodhester! 

Apropos «Wolfenstein»: I ukas Topp 5 snakker vi andre spill som handler om alternativ historie, der historiens gang tok en litt annen vending. Du husker vel «Red Alert»?

Spill som omtales denne uka:

«Horizon Zero Dawn: The Frozen Wilds»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

«Call of Duty: WW2»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

Endelig er «Super Mario Odyssey» her og vi kunne stort sett ikke vært mer fornøyd med det. Pluss: Wolfenstein og Assassin’s Creed!

Spillet går litt vekk fra det lineære designet i «Galaxy»-spillene, og tilbake til den grandiose åpenheten i både «Super Mario 64» og «Sunshine». Det inviterer til utforsking og er stappfullt av herlige referanser til Mario sin fortid.

Spillet er en ren Mario-fest og en fornøyelse og spille, og Are mener det har det beste kontrollsystemet kanskje i noe 3D-spill noensinne. Det er i alle fall super-presist og kjempemoro å leke seg med alle Mario sine ferdigheter, for ikke å snakke om hatten du kan kaste på ting for å ta direkte kontroll over fiender.

Inger Lise har begynt på «Assassin’s Creed Origins», og selv om hun savner litt flere klatremuligheter i Egypt syns hun spillet setter opp ting på en veldig lovende måte. Hun liker også å ri på kamelene i spillet, noe som ledet oss til å diskutere hvorvidt dette faktisk er eneste spillet der det er mulig å ri kameler.

Vi snakker også «Wolfenstein: The New Colossus», et spill som ikke bare handler om å skyte nazister i fjeset. Det handler om så mye mer, og har samme historie-dybden som fikk oss til å elske forgjengeren. Frau Engel fortsetter å være tidenes skumleste spillskurk. Vi kommer tilbake til «Assassin’s Creed» og «Wolfenstein» neste uke!

I ukas Topp 5 snakker vi om «Stranger Things», men helt spesifikt snakker vi om alle spillreferansene i serien. Mye snacks for retro-entusiaster der.

Spill som omtales denne uka:

«Super Mario Odyssey»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

Endelig er «Super Mario Odyssey» her og vi kunne stort sett ikke vært mer fornøyd med det. Pluss: Wolfenstein og Assassin’s Creed!

Spillet går litt vekk fra det lineære designet i «Galaxy»-spillene, og tilbake til den grandiose åpenheten i både «Super Mario 64» og «Sunshine». Det inviterer til utforsking og er stappfullt av herlige referanser til Mario sin fortid.

Spillet er en ren Mario-fest og en fornøyelse og spille, og Are mener det har det beste kontrollsystemet kanskje i noe 3D-spill noensinne. Det er i alle fall super-presist og kjempemoro å leke seg med alle Mario sine ferdigheter, for ikke å snakke om hatten du kan kaste på ting for å ta direkte kontroll over fiender.

Inger Lise har begynt på «Assassin’s Creed Origins», og selv om hun savner litt flere klatremuligheter i Egypt syns hun spillet setter opp ting på en veldig lovende måte. Hun liker også å ri på kamelene i spillet, noe som ledet oss til å diskutere hvorvidt dette faktisk er eneste spillet der det er mulig å ri kameler.

Vi snakker også «Wolfenstein: The New Colossus», et spill som ikke bare handler om å skyte nazister i fjeset. Det handler om så mye mer, og har samme historie-dybden som fikk oss til å elske forgjengeren. Frau Engel fortsetter å være tidenes skumleste spillskurk. Vi kommer tilbake til «Assassin’s Creed» og «Wolfenstein» neste uke!

I ukas Topp 5 snakker vi om «Stranger Things», men helt spesifikt snakker vi om alle spillreferansene i serien. Mye snacks for retro-entusiaster der.

Spill som omtales denne uka:

«Super Mario Odyssey»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

Endelig er «Super Mario Odyssey» her og vi kunne stort sett ikke vært mer fornøyd med det. Pluss: Wolfenstein og Assassin’s Creed!

Spillet går litt vekk fra det lineære designet i «Galaxy»-spillene, og tilbake til den grandiose åpenheten i både «Super Mario 64» og «Sunshine». Det inviterer til utforsking og er stappfullt av herlige referanser til Mario sin fortid.

Spillet er en ren Mario-fest og en fornøyelse og spille, og Are mener det har det beste kontrollsystemet kanskje i noe 3D-spill noensinne. Det er i alle fall super-presist og kjempemoro å leke seg med alle Mario sine ferdigheter, for ikke å snakke om hatten du kan kaste på ting for å ta direkte kontroll over fiender.

Inger Lise har begynt på «Assassin’s Creed Origins», og selv om hun savner litt flere klatremuligheter i Egypt syns hun spillet setter opp ting på en veldig lovende måte. Hun liker også å ri på kamelene i spillet, noe som ledet oss til å diskutere hvorvidt dette faktisk er eneste spillet der det er mulig å ri kameler.

Vi snakker også «Wolfenstein: The New Colossus», et spill som ikke bare handler om å skyte nazister i fjeset. Det handler om så mye mer, og har samme historie-dybden som fikk oss til å elske forgjengeren. Frau Engel fortsetter å være tidenes skumleste spillskurk. Vi kommer tilbake til «Assassin’s Creed» og «Wolfenstein» neste uke!

I ukas Topp 5 snakker vi om «Stranger Things», men helt spesifikt snakker vi om alle spillreferansene i serien. Mye snacks for retro-entusiaster der.

Spill som omtales denne uka:

«Super Mario Odyssey»

«Wolfenstein: The New Order»

«Assassin’s Creed Origins»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Stikk til Radcrew.net og sjekk hva som er greia!

iTunes — RSS-feed — Direkte nedlasting

EXECUTIVE PRODUCERS

Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Mikkel Andreas Granrud, Harald B Danielsen, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Thorbjørn Talseth, Anders Berge, Tor Magnus Knudsen

Det er stille før stormen som kommer neste uke, men vi snakker «Fire Emblem Warriors» og litt «PES 2018» i ukas podcast. Og spøkelseshus, da!

Fire Emblem Warriors

«Warriors»-spillene fra Tecmo er ganske kontroversielle, og de er sjelden lett fordøyelige for folk som ikke har spilt dem før. Men graver du litt dypere mener vi at det er mye moro å hente der. «Fire Emblem Warriors» lykkes veldig godt i å bevare identiteten til Nintendo sin fantasy-serie på tross av sjangerbyttet.

Ikke bare kan du kombinere units og få dem til å bli mer glad i hverandre, men du kan også skru på permadød. Du får også møte en haug av kjente ansikter for deg som har spilt 3DS-spillene i «Fire Emblem»-serien.

Som fan av begge seriene er det en glede å kunne konstatere at identiteten til begge seriene er godt ivaretatt. Faktisk har utviklerne gått enda lengre enn de gjorde i «Hyrule Warriors» i å putte inn DNAet fra de ordentlige spillene inn i spin-offen.

PES 2018

Over til noe helt annet.

Vi har også testa «PES 2018» på denne episoden, og syns det er overraskende lett tilgjengelig og kjapt å komme i gang med, selv for oss som ikke er kjempestore fotballfans i virkeligheten men foretrekker det virtuelle alternativet. Mange henger seg opp i mangelen på lag- og ligalisenser, men for oss har det mindre betydning når resten av presentasjonen holder såpass høyt nivå. Selve spillet er veldig moro, og flyter bedre enn noe «FIFA» vi har spilt fra et rent gameplayperspektiv.

Følelsen av dribling, passing, og skyting på mål føles i mangel på et bedre ord veldig organisk og en smule uforutsigbart – på en bra måte som kun bidrar til økt realisme. I tillegg gjør «Fox Engine» underverker i å vise frem alt fra spillerne til individuelle gresstrå. Detaljnivået er rimelig sprøtt, og det er vel det fotballspillet hittil som ser mest realistisk ut.

Lyddesignet er også imponerende, med et dynamisk publikum som bidrar veldig til at spenningen øker i det du nærmer deg målskudd.

Men hva velger du? FIFA eller PES?

FIFA, hvertfall tidligere år, har alltid føltes litt mer mekaniske enn PES sine alternativ. Vi har ikke spilt årets FIFA, men slik vi forstår det koker det jo egentlig ned til hvor mye det betyr for deg å ha laglisenser. Vi kunne kanskje skrevet at PES 2018 er «gamerens fotballspill» hvis det ikke hørtes så corny ut. Men det er en viss sannhet i det – PES gir deg et stort nivå av kontroll på en veldig organisk og naturlig måte. Og dets aller største ulempe er på mange måter irrelevant hvis du ikke krever å ha oppdaterte liga- og laglisenser.

Gran Turismo Sport

Og ikke nok med det: «Gran Turismo Sport» viste seg å være en usedvanlig glattpolert racing-sim som vi også snakker om i denne episoden. Som alle andre spill i serien føles det kanskje litt snobbete med nesa høyt i været, men på mange måter er det et friskt pust i forhold til påtatt «kulhet» i mange andre bilspill. 

Men det viktigste: Er det gøy å kjøre i spillet? Ja, det er det. Spillet har kanskje ikke den største fartsfølelsen som du finner i mer arkadeinspirerte titler, men det er jaggu en god følelse av kontroll på bilene, enten du kjører med assists av eller på.

Og de menyene. Det er ikke vanlig at vi skryter av menyer i et spill – sist gang var vel Destiny i 2014, men disse menyene er noe for seg selv. Den lekre jazz og elektronika-musikken hjelper også til å gjøre det til en ganske classy opplevelse.

Topp 5

I ukas Topp 5 snakker vi om spøkelseshus! Hvilke skumle hus i spill er dine favoritter?

Spill som omtales denne uka:

«PES 2018»

«Fire Emblem Warriors»

«Gran Turismo Sport»

«Middle Earth: Shadow of War»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Sjekk hva som er greia!

Det er stille før stormen som kommer neste uke, men vi snakker «Fire Emblem Warriors» og litt «PES 2018» i ukas podcast. Og spøkelseshus, da!

Fire Emblem Warriors

«Warriors»-spillene fra Tecmo er ganske kontroversielle, og de er sjelden lett fordøyelige for folk som ikke har spilt dem før. Men graver du litt dypere mener vi at det er mye moro å hente der. «Fire Emblem Warriors» lykkes veldig godt i å bevare identiteten til Nintendo sin fantasy-serie på tross av sjangerbyttet.

Ikke bare kan du kombinere units og få dem til å bli mer glad i hverandre, men du kan også skru på permadød. Du får også møte en haug av kjente ansikter for deg som har spilt 3DS-spillene i «Fire Emblem»-serien.

Som fan av begge seriene er det en glede å kunne konstatere at identiteten til begge seriene er godt ivaretatt. Faktisk har utviklerne gått enda lengre enn de gjorde i «Hyrule Warriors» i å putte inn DNAet fra de ordentlige spillene inn i spin-offen.

PES 2018

Over til noe helt annet.

Vi har også testa «PES 2018» på denne episoden, og syns det er overraskende lett tilgjengelig og kjapt å komme i gang med, selv for oss som ikke er kjempestore fotballfans i virkeligheten men foretrekker det virtuelle alternativet. Mange henger seg opp i mangelen på lag- og ligalisenser, men for oss har det mindre betydning når resten av presentasjonen holder såpass høyt nivå. Selve spillet er veldig moro, og flyter bedre enn noe «FIFA» vi har spilt fra et rent gameplayperspektiv.

Følelsen av dribling, passing, og skyting på mål føles i mangel på et bedre ord veldig organisk og en smule uforutsigbart – på en bra måte som kun bidrar til økt realisme. I tillegg gjør «Fox Engine» underverker i å vise frem alt fra spillerne til individuelle gresstrå. Detaljnivået er rimelig sprøtt, og det er vel det fotballspillet hittil som ser mest realistisk ut.

Lyddesignet er også imponerende, med et dynamisk publikum som bidrar veldig til at spenningen øker i det du nærmer deg målskudd.

Men hva velger du? FIFA eller PES?

FIFA, hvertfall tidligere år, har alltid føltes litt mer mekaniske enn PES sine alternativ. Vi har ikke spilt årets FIFA, men slik vi forstår det koker det jo egentlig ned til hvor mye det betyr for deg å ha laglisenser. Vi kunne kanskje skrevet at PES 2018 er «gamerens fotballspill» hvis det ikke hørtes så corny ut. Men det er en viss sannhet i det – PES gir deg et stort nivå av kontroll på en veldig organisk og naturlig måte. Og dets aller største ulempe er på mange måter irrelevant hvis du ikke krever å ha oppdaterte liga- og laglisenser.

Gran Turismo Sport

Og ikke nok med det: «Gran Turismo Sport» viste seg å være en usedvanlig glattpolert racing-sim som vi også snakker om i denne episoden. Som alle andre spill i serien føles det kanskje litt snobbete med nesa høyt i været, men på mange måter er det et friskt pust i forhold til påtatt «kulhet» i mange andre bilspill. 

Men det viktigste: Er det gøy å kjøre i spillet? Ja, det er det. Spillet har kanskje ikke den største fartsfølelsen som du finner i mer arkadeinspirerte titler, men det er jaggu en god følelse av kontroll på bilene, enten du kjører med assists av eller på.

Og de menyene. Det er ikke vanlig at vi skryter av menyer i et spill – sist gang var vel Destiny i 2014, men disse menyene er noe for seg selv. Den lekre jazz og elektronika-musikken hjelper også til å gjøre det til en ganske classy opplevelse.

Topp 5

I ukas Topp 5 snakker vi om spøkelseshus! Hvilke skumle hus i spill er dine favoritter?

Spill som omtales denne uka:

«PES 2018»

«Fire Emblem Warriors»

«Gran Turismo Sport»

«Middle Earth: Shadow of War»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Sjekk hva som er greia!

Det er stille før stormen som kommer neste uke, men vi snakker «Fire Emblem Warriors» og litt «PES 2018» i ukas podcast. Og spøkelseshus, da!

Fire Emblem Warriors

«Warriors»-spillene fra Tecmo er ganske kontroversielle, og de er sjelden lett fordøyelige for folk som ikke har spilt dem før. Men graver du litt dypere mener vi at det er mye moro å hente der. «Fire Emblem Warriors» lykkes veldig godt i å bevare identiteten til Nintendo sin fantasy-serie på tross av sjangerbyttet.

Ikke bare kan du kombinere units og få dem til å bli mer glad i hverandre, men du kan også skru på permadød. Du får også møte en haug av kjente ansikter for deg som har spilt 3DS-spillene i «Fire Emblem»-serien.

Som fan av begge seriene er det en glede å kunne konstatere at identiteten til begge seriene er godt ivaretatt. Faktisk har utviklerne gått enda lengre enn de gjorde i «Hyrule Warriors» i å putte inn DNAet fra de ordentlige spillene inn i spin-offen.

PES 2018

Over til noe helt annet.

Vi har også testa «PES 2018» på denne episoden, og syns det er overraskende lett tilgjengelig og kjapt å komme i gang med, selv for oss som ikke er kjempestore fotballfans i virkeligheten men foretrekker det virtuelle alternativet. Mange henger seg opp i mangelen på lag- og ligalisenser, men for oss har det mindre betydning når resten av presentasjonen holder såpass høyt nivå. Selve spillet er veldig moro, og flyter bedre enn noe «FIFA» vi har spilt fra et rent gameplayperspektiv.

Følelsen av dribling, passing, og skyting på mål føles i mangel på et bedre ord veldig organisk og en smule uforutsigbart – på en bra måte som kun bidrar til økt realisme. I tillegg gjør «Fox Engine» underverker i å vise frem alt fra spillerne til individuelle gresstrå. Detaljnivået er rimelig sprøtt, og det er vel det fotballspillet hittil som ser mest realistisk ut.

Lyddesignet er også imponerende, med et dynamisk publikum som bidrar veldig til at spenningen øker i det du nærmer deg målskudd.

Men hva velger du? FIFA eller PES?

FIFA, hvertfall tidligere år, har alltid føltes litt mer mekaniske enn PES sine alternativ. Vi har ikke spilt årets FIFA, men slik vi forstår det koker det jo egentlig ned til hvor mye det betyr for deg å ha laglisenser. Vi kunne kanskje skrevet at PES 2018 er «gamerens fotballspill» hvis det ikke hørtes så corny ut. Men det er en viss sannhet i det – PES gir deg et stort nivå av kontroll på en veldig organisk og naturlig måte. Og dets aller største ulempe er på mange måter irrelevant hvis du ikke krever å ha oppdaterte liga- og laglisenser.

Gran Turismo Sport

Og ikke nok med det: «Gran Turismo Sport» viste seg å være en usedvanlig glattpolert racing-sim som vi også snakker om i denne episoden. Som alle andre spill i serien føles det kanskje litt snobbete med nesa høyt i været, men på mange måter er det et friskt pust i forhold til påtatt «kulhet» i mange andre bilspill. 

Men det viktigste: Er det gøy å kjøre i spillet? Ja, det er det. Spillet har kanskje ikke den største fartsfølelsen som du finner i mer arkadeinspirerte titler, men det er jaggu en god følelse av kontroll på bilene, enten du kjører med assists av eller på.

Og de menyene. Det er ikke vanlig at vi skryter av menyer i et spill – sist gang var vel Destiny i 2014, men disse menyene er noe for seg selv. Den lekre jazz og elektronika-musikken hjelper også til å gjøre det til en ganske classy opplevelse.

Topp 5

I ukas Topp 5 snakker vi om spøkelseshus! Hvilke skumle hus i spill er dine favoritter?

Spill som omtales denne uka:

«PES 2018»

«Fire Emblem Warriors»

«Gran Turismo Sport»

«Middle Earth: Shadow of War»

Husk at vi deler ut en SNES Classic Mini! Sjekk hva som er greia!

Kontroverser om veldedighet og «loot-kister» til tross: Det er godt å være tilbake i Tolkiens verden av magi og orker. Vi snakker om Shadow of War og WWE2K18 i ukas episode.

Shadow of War – we’re talkin’ Tolkien

Utvidelsen av «nemesis»-systemet fra eneren er i stor grad vellykket, med et mer komplekst hierarki og orker som har mer personlighet enn i forrige. Kampsystemet føles også som om det flyter bedre, og vi er godt fornøyd så langt. Alle mekanikkene sitter som ei kule: Så får det heller være at selve handlingen er like interessant som oppvaskvann. Og hva er greia med Shelob?

Uansett, det er en spillopplevelse som er ganske unik. Det er egentlig bare forgjengeren og dette spillet som føles som dette, og vi lurer litt på hvorfor ikke noen har prøvd å kopiere nemesis-systemet? Det er jo så underholdende. Spillet ser også fenomenalt ut, og Are som spiller det på PC i 4K-oppløsning er en heldiggris. Jeg nøyer meg med PS4 Pro, det er ikke så gærnt det heller.

Jeg er også imponert over musikken, personlig, som det er lagt betydelig innsats inn i. I tillegg er det dritkult å se flere skapninger fra Middle Earth, ikke bare alver, orker og mennesker, representert denne gangen.

Vi kommer også litt inn på kontroversene med spillets «loot»-kister som kan kjøpes for ekte penger. Dette er ikke en spesielt bra trend, og det er litt kjipt at du kan kjøpe deg XP-boosts og lignende forbedringer underveis. Men påvirker det spillet i veldig negativ grad? Svaret er «tja», foreløpig.

Bli med til Middle Earth i ukas episode av Rad Crew! Tolkien snur seg i grava, men moro er det.

WWE 2K18 – beste på flere år

Som du kanskje har fått med deg har vi også en podcast om pro-wrestling. Derfor tenkte vi i år at det kunne være artig å se hva som skjer i spillversjonen av WWE-verdenen også.

Vi har testa «WWE 2K18», et spill som kanskje prøver å omfavne akkurat litt for mye i sin søken etter å representere alt av WWE i ett og samme spill. Det er likevel det beste i serien på flere år, og det er moro å arrangere drømmekamper med dine favorittstjerner. Like tilfredsstillende er det å gjøre alle «moves» som du kjenner fra TV og ulike WWE-events.

Det tar litt tid å bli vant med de timing-baserte angrepene og forsvarsteknikkene, men det resulterer i ganske vellykkede gjenskapinger av wrestlingkamper. Kampsystemet er smidig og fleksibelt, og alle utøverne du kjenner fra Raw og Smackdown er svært godt representert i virtuell utgave. Alle entreene er også veldig godt reproduserte, med autentisk musikk og publikumsreaksjoner. De har til og med litt buing på Roman Reigns inni der?

Smart er det også å representere kampene med stjernerating: det gjelder ikke bare å «vinne», men samtidig å gjøre en kamp som underholder publikum fra 1 til 5 stjerner. Dermed ivaretas litt av den viktige drama-delen av underholdningsformen som jo ikke egentlig er en sport, men en blanding av stunts, teater og såpeopera.

Den største svakheten er kanskje at min favoritt-ting med pro wrestling, overraskelsesmomentet når noe helt uventet skjer, nesten er umulig å gjenskape i et dataspill. Men det er vanskelig å klandre akkurat WWE 2K18 for et problem som er innebygd i alle wrestlingspill.

Karrieremodus bedre enn Universe Mode

Spillet bommer dessverre litt på to viktige områder: i sin «Universe Mode» som lar deg simulere alle WWE-showene fra uke til uke, og i kommentatorene som kommenterer matchene. Det er mye mer givende å holde seg til karrieremodusen der du selv kan lage en wrestler, eller simpelthen spille flerspiller med venner der du kan se favoritt-utøverne dine gjenskapt på stort sett vellykket måte, eller prøve å gjenskape legendariske øyeblikk.

Kommenteringen av kampene ganske klønete implementert, og kan med fordel skrus av.