Appreciate this episode? Buy me a coffee! :)
Love this podcast? Tell me (and the world)
Join me on Facebook
Here is the original script in NORWEGIAN. The bold words are the ones the trigger words for the end of the episode.
Denne episoden er det veronika fra Bergen som har inspirert meg til å lage. Hun tok kontakt med meg for en liten stund siden og skrev at hun hørte på Episode 26 hver kveld for å finne ro og sovne. Jeg ble veldig forbløffet, og rørt av å lese disse ordene og av å utveksle noen meldinger | med henne. Når jeg får tilbakemeldinger som det, tenker jeg det er viktig at jeg prøver å forstå hva det er ved enkelte episoder eller selve podkasten mine faste lyttere liker. Derfor har jeg tatt meg tid i det siste til å høre på min egen podkast, også episode 26, som da var Veronikas favoritt. Når jeg lyttet til episoden selv, så merket jeg først og fremst at jeg hadde glemt om den. Jeg hadde glemt om alt innholdet, men det jeg husker, det er følelsen jeg hadde av å sitte der og skrive på tastaturet mitt, samtidig mens jeg snakket høyt ordene og lyttet gjennom et headset på det hele. Det gjør jeg også nå. Jeg husker at jeg syns det var var veldig avslappende og at jeg kom inn i en flyt av å skrive. Jeg kjenner også på en viss tristhet av å, gang på gang, glemme om ting og ideer jeg syns er gode og som jeg attpåtil liker å gjøre. Jeg snakket i Episode 26 om å gjøre dette til et fast innslag på podcasten, fordi det ville både gagne lyttere som får et manuskript i tillegg til ordene som blir sagt veldig sakte, og for min egen del får jeg mye skrivetrening samt rutine på det å skrive hva som foregår i hodet mitt og i livet mitt. Jeg liker jo veldig godt alle elementene ved dette, så hvorfor finner jeg det så vanskelig å være konsekvent?
Vi har kommet til Juli måned i 2022. Mandag 11. Juli. Jeg la ut en episode for tre dager siden …
Nå var jeg tilbake. Hvor var jeg?
Ja, jeg la ut en episode for tre dager siden, og i tillegg til det har jeg nå opprettet en side på buymeacoffe.com etter forespørsel fra flere lyttere om å komme med et økonomisk bidrag. Det gir jo mening å la lytterne mine få vise at de setter pris på den innsatsen jeg gjør når jeg skaper verdi for dem. Og selv om økonomisk vinning aldri har vært bakgrunnen for å drive med denne podkasten, så er det absolutt motiverende å tenke på at jeg kan ha dette som jobb, i alle fall deler av tiden. :)
Så jeg lurer på å ha en liten strukturell endring i podkasten, eller endring blir det vel ikke for det er jo ingenting som er fast gjennom episodene, annet enn at det er stemmen min som går igjen, men kanskje jeg vil skape en struktur da… Jeg har tenkt at jeg kanskje kan holde de “engelske talene” mine korte, til bare en kort intro som forklarer episodens innhold samt henviser til steder å følge meg og å støtte meg om ønskelig, samt til å abonnere på behind the scenes eller noe slikt.
Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg har hatt så mange ideer opp igjennom om hvordan jeg skal fortsette og drive denne podkasten, men så vet jeg av erfaring at jeg må gjøre det som inspirerer meg i øyeblikket. Så langt har jeg slitt med å holde meg motivert og engasjert, så kanskje litt struktur og forventninger til meg vil holde meg mer “accountable”?
Det er rart med det, hvorfor vil jeg følge opp noe bedre fordi andre forventer det av meg og ikke bare av den grunn at jeg liker å gjøre noe?
Tankene mine er litt “all over the place”akkurat nå. Jeg tenker på at jeg nå er tilbake i Norge etter ni måneder rullende rundt i Spania i en ombygget van. Da vi la ut på den turen trodde jeg at livet mitt og vårt skulle fortsette boende i Spania. Slik ble det ikke. Nå er familien, bilen og jeg tilbake i Norge, og jeg skal finne ut av livet mitt på nytt som enslig kvinne. Men mamma vil jeg alltid være og det er bakgrunnen for at det reisende eventyret tok slutt. Min seks år gamle datter begynner på skole til høsten og det er ikke noe jeg mer vil enn å være med henne og for henne. Det betyr at jeg kommer til å bli boende i Norge og heller belage meg på å reise så mye som tid og økonomi tillater det. Enn så mye jeg trenger sol og varme gjennom vinteren, trenger jeg mer å være med min datter og å være en god mor.
Kanskje det også er litt av min nye motivasjon for å ta denne podkasten til nye høyder? Dersom jeg kan få inntekter ved å gjøre en større innsats med dette, vil jeg kunne ta oftere turer, til Spania for eksempel, og lade batteriene til å være en så god mor som mulig her hjemme i Norge, selv i den mørke og kalde tiden. Hvis jeg tar meg en jobb her i Norge, i tillegg til jobben min som frilanser, er jeg plutselig mye mer låst til å være her, og da faller muligheten om å reise ved behov bort. #winterdepressionisreal.
Men nå, nå på sommeren er jeg ikke deprimert, og nå er jeg ved godt mot. Jeg ønsker å skape et godt liv for datteren min og meg selv, uavhengig av plass i verden. Jeg har lenge trodd at jeg ikke kan klare å være lykkelig eller ha energi om vinteren her i Norge, men for at det skal forandre seg må det begynne med tro og håp. Jeg har håp og en forsiktig tro på dette. Siden jeg nå er deltidsforelder, vil jeg ha en uke i slengen hvor jeg teoretisk kunne vært i solen hele den tiden hun er hos far. Og det er målet. Ikke å være bortreist så mye, men å ha muligheten dersom behovet melder seg.
Det er veldig terapeutisk å sitte her og skrive på denne måten. Jeg får sortert litt i tankene. Fokusert tenking i stedet for veldig "hoppende” (det eneste jeg kom på) tenking. Og så er det i tillegg veldig tilfredsstillende å vite at jeg samtidig skaper materiell til Relax with slow Norwegian.
Hva syns du? Hvordan er det å få et så personlig innblikk i mitt liv og mine tanker? Noen ganger tenker jeg at det kanskje kan bli litt for mye, spesielt dersom tankene mine ikke har den lyseste karakter og det handler om litt tunge tema. Spesielt dersom du er en av dem som lytter for å finne ro og slappe av?
Men som jeg har sagt i tidligere episoder, så er det veldig viktig for meg å uttrykke meg selv og å være autentisk, og når noen hører så mye på meg, som faste lyttere gjør, så ville det vært rart for meg å ikke dele av hvem jeg er, men bare holde meg til tema som ikke handlet om mitt liv.
Nå kom det en ung kar springende forbi meg i boksershorts og hoppet ut i fjorden. Han vet nok ikke at jeg sitter her inne og skriver. Det ser i første omgang bare ut som en varebil som står parkert, og så er vinduet mitt på den siden sotet. Nå kom det fiskere her også, så kanskje det er tid for å avslutte opptaket for nå.
Så lenge de ikke lager for mye lyd og jeg klarer å fokusere, så kan jeg bare fortsette.
Jeg står parkert på en liten kai langs fjorden, et sted mellom Bergen og Voss. Jeg har stått her siden i morges, og nå er klokken 15:00. I natt sov jeg langs en elv nær Voss. Så stille og deilig å bare parkere et sted i naturen på en vei der biler knapt ferdes.
Jeg skal velge ut noen ord fra denne teksten også, som i Episode 26, og så skal jeg repetere dem fra øre til øre, sakte og inderlig. Jeg har sittet her og tatt opp mens jeg skriver allerede i 42 minutter, så kanskje det er greit for denne gang?
Finn meg gjerne på Facebook: Relax with Slow Norwegian Podcast og legg igjen en anmeldelse der. Det hjelper veldig for at andre skal finne meg. Hører du på apple podcasts er det også veldig fint om du kan legge inn et review der. Hvis det er slik at du setter VELDIG pris på denne podkasten og denne episoden, så besøk gjerne siden min på buymeacoffee.com og spander en kopp kaffe på meg eller fler.
Google translated text into english:
