Salongens lesesirkel

Poesikarrieren begynte i bilene mellom Oslo og kommunejobben i Østfold. Han irriterte seg over at tida i bilen ikke kunne brukes kreativt og bestemte seg for å skru av radioen og skrive minst ett dikt hver vei. Han har blitt ekspert på å observere folk rundt seg og ofte blir de til et dikt. En gang så han en relasjon på café som var så rar at han bare måtte spørre dem hvem de var og hva de gjorde. Men hvilket svar fikk han? Trygve og kona har utviklet en bruksanvisning for hvilke knapper de bør og ikke bør trykke på for at de skal ha det bra. Og siden Trygve forteller hvordan hans poesikarriere startet, spoler vi tilbake til Frode Gryttens første dikt som salongpoet. Hør episoden i appen NRK Radio

Etter at han holdt et show der han blant annet vitset med islam, kom det en dame og takket ham fordi hun ofte hadde møtt fordommen om at muslimer ikke har humor. Han har null sympati for folk som ikke forstår vitser og mener man bør ha total ytringsfrihet på stand-up-scenen. Superrasistiske vitser funker ikke foran publikum uansett. I vennegjengen kan de erte og slenge dritt til hverandre, men da namsfogden kom og byttet låsen fordi han ikke hadde betalt husleie, stilte de opp med en konvolutt full av kontanter. Akkurat nå er han i ferd med å slå igjennom som komiker og er hovedtrekkplaster på Latter for første gang i kveld. Det passer perfekt inn i hans plan om å nå livets topp i en alder av tjuesju. Daniel Kvammen forteller historien om å slå igjennom som artist under ganske spesielle omstendigheter. Hør episoden i appen NRK Radio

Hanne Krogh var ateist fram til hun var i trettiåra. Da valgte hun å tro for å få en ramme rundt livet sitt og et vitne. Hun har hatt flere opplevelser av at det finnes noe større enn seg selv, for eksempel da hun kom til Bettans barndomshjem for første gang og oppdaget at de hadde samme bilde på veggen som i hennes eget. Hun har vært insisterende selvgående hele livet og nesten alle prosjektene hennes har startet i hennes eget hode. Mange tror at de som alltid er blide og vennlige aldri har møtt motgang i livet, men Hanne tror ofte det kan være motsatt. Det gjelder bare å velge lyset framfor mørket. Da hun var femten, vant hun Melodi Grand Prix og reiste Europa rundt på egenhånd og flyttet til Oslo for å leve ut Skam anno 1970-tallet på Hartvig Nissen og la grunnlaget for sine viktigste vennskap. Hør episoden i appen NRK Radio

Hun er kjent for karakteren Tegne-Hanne, hennes alter ego som dukker opp i Aftenpostens tegneseriespalte og på nettet med jevne mellomrom. Hun har en viktig ting til felles med Jørgen: de elsker begge Åse Kleveland. Resultatet blir det nystartede spørreprogrammet "Hva ville Åse Kleveland gjort?".

Namra Saleem irriterer seg voldsomt over fremmede folk som kjefter på henne i ukas kommentar. Vi diskuterer hvorfor noen av oss blir så provosert nå folk er uhøflige eller for eksempel sniker i køen.

Hanne mener man burde lært folkeskikk i et eget fag på skolen som hun kaller "flyplass".

Hanne utdannet seg som sykepleier fordi hun trodde det ikke gikk an å leve av tegning. Nå har hun knekket koden og er i ferd med å si opp sykehusjobben – og skrive en bok om den. Hør episoden i appen NRK Radio

Snart runder han seksti år og førti av dem har han tilbragt sammen med kona Svanhild. Det har vært oppturer og nedturer, men de har jobbet hardt for å holde sammen, blant annet fordi de mener at barna fortjener stabiliteten. Vi ber om oppskriften på livslang kjærlighet. De holder til i et svært tømmerhus i en skog utenfor Kristiansund der de serverer kilovis med fuglefrø i året og Elg sitter i fjæresteinene og tenker ut de nye sangtekstene sine. Blant annet den nye låta "OS 101" der han byr på dystre framtidsutsikter. Men nå trues idyllen av bulldoserne. Ruth Lillegraven oppsummerer Elg i diktform. Hør episoden i appen NRK Radio

Kanskje er hun det beste vi har importert fra Danmark på lenge. Akkurat nå har hun satt opp den sju hundre år gamle "Dekameronen" på Nationaltheatret. Stykket utforsker blant annet kjærligheten og erotikken og hun har fått skuespillerne til å lage ganske erotiske scener ved hjelp av hageredskaper og uten å ta på hverandre. Men hun holdt på å ikke komme inn på regissørutdanningen fordi de så at hun ikke var ærlig mot seg selv. Da hun sto fram som homofil, kom hun inn med en gang. Elisa er opptatt av å skape trygge rom for skuespillerne der det er lov å være dårlige og mener at voksne alt for sjelden tar lek på alvor. Hun vil gjerne hjelpe andre, men prøver å si til seg selv at det ligger mer kjærlighet i å tro på at de kan stå selv og tror vi må skape et rom i samfunnet der vi kan være oss selv uten å være redd for å bli utstøtt. Hør episoden i appen NRK Radio

Hun droppa ut av skolen og flytta til Oslo tidlig på sekstitallet for å bli artist. Hjemme hos foreldrene på Toten lå det bare en lapp om at hun hadde flyttet. Oppsiktsvekkende tekster om skjørtekanter og skattefuter skapte bråk både i NRK og i borgerskapet. Hun er opptatt av å holde seg i form fordi hun må ha noe å vise fram når hun uansett er på forsiden av ukebladene og foran på scenen hele tiden. Men kompromisser på scenen har hun aldri gjort. Hun låner heller penger eller tar seg ekstrajobb i et kosmetikkfirma enn å gjøre kjedelige ting bare for å få penger på konto og er opptatt av å leve etter livsmottoet "det kan jeg ikke, så det vil jeg." Hun er helt sikker på at det kommer noe annet etter dette livet – og antagelig er det mer spennende. Men når man først er her, gjelder det å ikke stritte imot så veldig, for da blir man så sliten! Hør episoden i appen NRK Radio

Han ble unnfanget i Brooklyn, tok amerikabåten som foster og vokste opp på ei veikro på Dovre der faren hans introduserte salaten for gudbrandsdølene. Han insisterte på å sparke fotball hele vinteren i stedet for å gå på ski og læreren skrev i meldingsboka at han alltid lengtet vekk. Da han møtte bandoneonet, eller argentinsk tangotrekkspill om du vil i 1987, oppsto det en kjærlighet som fortsatt er brennhet. I dag bor han i Paris, men kjenner av og til på savnet etter Norge. Slik kan han kanskje identifisere seg litt med sine tangoforfedre som utvandret fra et fattig Europa til Argentina med hjertesmerte for hundre år siden. Nylig trollbandt han en fullsatt opera-sal med sitt tangospill, men de gripende tangotekstene kan også røre trassige ungdomsskoleelever. Hør episoden i appen NRK Radio

Han har ikke lyst til å være i Salongen og vil helst slippe. Men stiller opp likevel fordi han vil at folk skal se filmen hans "The Rules for Everything".

Christine har laget et instruksjonshørespill for hvordan man er en god salonggjest.

De snakker alltid om døden og Kim mener vi er opptatt av å vinne hele livet, men det ender jo i døden uansett. Han er også sensitiv på hva folk forventer av ham i enhver situasjon og tilpasser seg. Betyr det at han mangler karakter? Kommentator Håvard Nyhus gir oss kommentaren "Hjelp, vi flyr". Den handler om hvor dobbeltmoralske vi er som flyr rundt hele tiden. Kim mener at når noen først har kommet med et forslag, for eksempel om en ny rullebane, skjer det alltid til slutt. Men trenger vi ha dårlig samvittighet mens vi sykler til jobb fordi vi samtidig flyr litt av og til? Hør episoden i appen NRK Radio

Han spiller et show på Centralteatret om religion. Men han har sensurert seg underveis og lagt igjen de drøyeste vitsene i garderoben for at alle skal kunne se det uten å bli støtt. Men hvorfor er han redd, lurer vi på. Ragnhild ble mest provosert av at han sparker mot kvinnebevegelsen. I barndommen lette Terje mye etter religionen for å gjøre sine besteforeldre fornøyd. Han gikk på flere møter i en karismatisk frimenighet, men syntes pastoren var så artig at han fikk latterkrampe og ble kastet ut. For Terjes svigerfar, finnes lykken på Kiel-ferga og det kan være inspirasjon til å finne lykken i sitt eget liv og tilværelse. Hør episoden i appen NRK Radio