Nylig avsa EU-domstolen fortolkningsdom i sak C-118/20. Saken gjaldt et østerrisk forhåndstilsagn om statsborgerskap som var gitt en estisk borger, under den forutsetning at hun frasa seg sitt estiske statsborgerskap. Like etter at hun frasa seg sitt estiske statsborgerskap trakk østerrike forhåndstilsagnet om statsborgerskap tilbake.

Spørsmålet for EU-domstolen var om Østerrikes beslutning om å trekke tilbake forhåndstilsagnet om statsborgerskap var forenlig med TEUV artikkel 20 (unionsborgerskapet).

https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2022/02-03-unionsborgerskapet-og-tap-av-statsborgerskap.html

Engan presenterer sitt avhandlingstema, og foreløpige refleksjoner om EØS-rettens betydning. 

Erstatning er et av de fremste virkemidlene for å sikre en effektiv håndhevelse av rettigheter og plikter i et arbeidsforhold.  I de fleste arbeidsrettslige tvister fremmes det et erstatningskrav. Erstatningskrav i arbeidsforhold byr på egne vurderinger, og reiser spørsmål som langt på vei skiller seg fra andre erstatningsspørsmål.

Avhandlingens hovedfokus er de arbeidsrettsspesifikke reglene om erstatning, men temaet har også en nær forbindelse til alminnelige erstatningsregler både i og utenfor kontrakt. På tvers av disse temaene oppstår det spørsmål om hvilken betydning EØS-retten har for de arbeidsrettslige erstatningsreglene.

https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2022/02-17-erstatning-ved-opphor-av-arbeidsforhold.html

Hvordan udmønter EU-retten, som den produceres af aktører og institutioner i ’Europa’, sig konkret som juridisk praksis blandt nationale aktører?  Studier i europæisk integration tager ofte EU-retten for givet, og behandler en anderledes (’fejlagtig’) national anvendelse som anomalier eller udtryk for misforståelser, modvilje eller lignende. Dette projekt forsøger at vende forståelsen af integration den anden vej – som en grundlæggende national proces.

https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2022/01-20-dansk-ef-ret-kampplads.html 

Under denne europarettslunsjen vil utvalgets leder, Halvard Haukeland Fredriksen, særlig fokusere på utfordringene knyttet til at stadig mer av den EØS-relevante EU-lovgivningen blir vedtatt som forordninger. Denne tematikken er også omtalt i utredningen (NOU 2021: 8) kapitlene 14 og 15.

https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2021/10-28-nou-2021-8.html 

Prinsippet om EØS-konform (eller "direktivkonform") tolkning er et tolkningsprinsipp som forplikter EØS-medlemsstatenes nasjonale domstoler å tolke nasjonal rett, så langt som mulig, i samsvar med EØS-retten. Runde skriver masteroppgave om temaet, og oppgaven reiser særlig spørsmål om forholdet til presumpsjonsprinsippt og EU-domstolens utvikling av prinsipper for EU-konform tolkning. https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2021/08-19-eos-konform-tolkning-rettskildelaere.html

Kan EØS-avtalens mangel på traktatkompetanse overfor tredjeland ha betydning for tolkningen av bestemmelser som er inntatt i EØS-avtalen uten forbehold? Spørsmålet kommer på spissen etter EU-domstolens (storkammer)dom i sak C-265/19 RAAP [2020]. Rognstad gjennomgår dommen og dens betydning. Se nærmere beskrivelse her.

EFTA-domstolen avsa 5. mai sin rådgivende uttalelse i den såkalte "NAV-saken", sak E-8/20. Med sine svar på Høyesteretts 16 spørsmål om tolkningen av trygdeforordningen og EØS-avtalens hoveddel slår EFTA-domstolen uttrykkelig fast at norsk praksis har vært feil helt siden 1994.

Professor Hans Petter Graver innleder til diskusjon om EFTA-domstolens avgjørelse.

I løpet av årets tre første måneder avsa Høyesterett i plenum en plenumskjennelse i ACER-saken og avga en betenkning etter Grunnloven § 83 om Jernbanepakke 4. Det underliggende spørsmålet i begge saker er i hvilken utstrekning Grunnloven § 26(2) gir Stortinget kompetanse til å overføre myndighet til EU-byråer med alminnelige flertallsvedtak. Avgjørelsene er samtidig av mer generell interesse, siden de blant annet berører rekkevidden av domstolenes prøvingsrett og hvilke prinsipper som gjelder for tolkning av Grunnloven.

The EU plans to be a world leader in the smart use of data and has set ambitious goals in the EU Data Strategy (2019). As part of this strategy the EU Commission recently proposed a new regulation on European Data Governance (Data Governance Act). 

In this presentation we will endeavour to detangle the Data Governance Act, by discussing what is and is not covered by the regulation – and how it must be understood considering existing regulations and policies on data sharing and reuse. The proposal raises many questions that we look forward to exploring with you.

Heather Broomfield and Mona Naomi Lintvedt are doctoral research fellows with projects on AI at the Department of Public Law and the Department of Private Law respectively. Both have a long career in the public sector working on digitalisation and data governance, in particular open data and data sharing policies.

En beskrivelse av episoden finnes her: https://www.jus.uio.no/senter-for-europarett/forskning/arrangementer/2021/04-15-netfondssaken.html