Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?

Dr. Philip er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Jeg har lest hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies» for å se hva denne mannen står for. Dr. Phil tilhører åpenbart den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Det var Einstein som påstod at toppen av idioti er å gjøre det samme gang på gang og forvente et nytt rersultat. For å skape endringer, må vi handle annerledes, ellers ender vi opp i en situasjon hvor vi vet hva vi gjør feil uten å ta konsekvensene av det. Du kan høre mer om mitt dypdykk i «Philiansk psykologi» i episode 78 på SinnSyn: https://open.spotify.com/episode/7xNiWQNF14YcWHccIHRmPS?si=_hpBjXYuT2uMAEFDdypeQA

I min bok om selvfølelse, foreslår jeg at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner.

Tenkning er selve adelsmerket på mennesket, og evnen til å tenke rasjonelt er noe mennesket må velge å gjøre. Vi kan velge å ikke tenke rasjonelt, noe mange av oss gjør hele tiden, men prisen vi betaler for «ubevissthet» kan være stor. For noen virker det behagelig å flyte av sted uten å ta stilling til eget liv, men det betyr at vi egentlig legger livet i hendene på «psykologiske tilfeldigheter», noe som potensielt sett kommer til å gjøre stor skade på selvfølelsen. Når vi lever på autopilot, gjør det vi tror andre forventer, handler på følelser, lar humøret bestemme vår yteevne, eller lar følelsessvingninger avgjøre hvorvidt vi føler oss verdifulle eller ikke, har vi gitt avkall på rasjonell tenkning. Det er som å la en full pirattaxisjåfør uten stedsans kjøre deg hjem fra byen, og da vet du aldri hvor du havner.

Hør mer om selvfølelsens psykologi i episode 167 og 168 på min podcast SinnSyn: https://open.spotify.com/episode/6j3QKMjB8Su1WFf1gm578O?si=fAoMliTvRUS3Ye0OOplVQg

Det finnes en del mennesker som ikke klarer å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

Når vi legger perfeksjonistiske krav på alt vi foretar oss, kommer vi til å føle oss mislykka. Dessuten er perfeksjonisme ofte en misforståelse av menneskets natur. For å lykkes med noe, må vi prøve og feile mange ganger. Det er vår evne til å tåle nederlag og middelmådighet som åpner muligheten for å utvikle seg og bli god. Dersom man forventer og krever gode og plettfrie resultater umiddelbart, har man ikke skjønt hvordan mennesket utvikler seg. Perfeksjonisten sliter med krav og strenge standarder som ofte legger beslag på både glede og livslyst.

Så lenge vi har et sterkt behov for å ha ting på en bestemt måte, som er bedre enn slik det allerede er, er vi engasjert i en uendelig kamp vi per definisjon ikke kan vinne.

Vil du høre mer om perfeksjonismens psykologi, kan du ta for deg episode 143 og 176 på min podcast SinnSyn:

https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-podcast/

Opplysningstiden gir håp om at livets mysterier kan avsløres av vitenskapelige beregninger. Dermed drister man seg til å kaste Gud, spiritualitet, mystikk og mytologi ut med badevannet, men er det så lurt?

Noen mener at jeg bannet for mye. Jeg har forsøkt å forelese uten å ytret et eneste ukvemsord, men jeg ble en tammere variant av meg selv. Jeg følte meg kastrert, og forstod plutselig hva Freud mente med det. Hør hele foredraget her: https://www.patreon.com/sinnsyn

”Jeg er ikke sint, men skuffet”. Det er en setning mange har hørt i en eller annen sammenheng. Å belemre noen med en følelse av skyld er et velkjent og effektivt middel for å kontrollere andre.

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.

Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Vi du i dybden på dette fenomenet kan du høre episode 65 på SinnSyn:

https://open.spotify.com/episode/5DrOA0yaw2OgncSsXGHTGa

Noen ganger lager vi forklaringer på episoder som ikke stemmer overens med virkeligheten, men selv om forklaringene er virkelighetsfjerne, virker de følelsesmessig avlastende. Vi oppgir sannheten for å beholde følelsesmessig balanse i øyeblikket, og det kalles rasjonalisering.

Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller for nær i relasjonen. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.

Vil du dykke ned i menneskets psykiske forsvar, kan du begynne med episode 62 på podcasten SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/5b9e7f18f1badce55455ddb9

Dersom maskinen får en hjerne som overgår menneskehjernen, risikerer vi en superintelligens som kan bli veldig kraftig. I dag ligger gorillaens skjebne i menneskets hender, og på samme måte risikerer vi å legge vår egen skjebne i hendene på en superintelligent maskin.

Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Hør mer om dette i episode 63 på SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/5b9e7f18f1badce55455ddb8

Mennesker er utstyrt med en rekke automatiske reaksjonsmønstre som får oss til å handle uten å tenke oss om. De som vet hvordan mønstrene trigges, kan få mye kontroll over mennesker. 

Jeg oppsummerer boken til Robert Cialdini som handler om manipulasjon.

Hvordan lar vi oss overtale av selgere til å kjøpe ting vi ikke har bruk for. Jeg har selv stått ovenfor en rekke selgere, særlig på ferie i utlandet, hvor jeg på merkverdig vis har følt meg forpliktet til å kjøpe noe jeg ikke vil ha.

Dersom vi får en gave, et kompliment, en invitasjon eller lignende, ønsker vi å gi noe tilsvarende tilbake. Uansett om det vi får er lite, og noe vi ikke vil ha, føler vi oss forpliktet til å gi noe tilbake.

Selgere vet at dersom de kan få en potensiell kunde til å uttrykke en form for interesse, har de store muligheter til å presse gjennom et salg, rett og slett fordi mennesker liker å fremstå som konsekvente. Vi forbinder stabilitet, beslutsomhet og målbevissthet med integritet. Når vi har bestemt oss for noe, ønsker vi å stå for dette - En tendens som kan utnyttes. I episode 60 på SinnSyn snakker jeg om hvordan vi blir lurt. Hør hele episoden her:

https://open.spotify.com/episode/21CgzUXOjbTlHlC3ctGVl9

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer forståelse for egne reaksjonsmønstre, tanker, følelser og mellommenneskelige strabaser.

Ego er den instansen som skal megle mellom følelser og begjær (Id), moralske prinsipper (Superego) og den utenforstående virkeligheten. Forsvarsmekanismene hjelper Ego å beholde «psykisk balanse». Når det dukker opp følelser og tanker som er angstprovoserende, vil forsvaret tre inn å sørge for at vi ikke overmannes av psykisk materiale som ligger over terskelverdien for de vi makter å ta innover oss. Forsvaret må tidvis «forvrenge» virkeligheten for å skåne oss, og her finner vi fenomener som fortrenging, intellektualisering, skyldfordeling og mange av årsakene til at mennesker kommer i konflikt eller utvikler symptomer. Forsvaret sørger for en slags sjelefred, men prisen vi betaler kan være høy på lengre sikt.

I psykodynamisk forståelse er det sammenheng mellom personlighetsstruktur, forsvarsmekanismer og symptomer. Hør mer om psykisk forsvar i episode 8, 32, 33, 62 og 204

Hør mer her: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/5b9e7f18f1badce55455ddef