Man blir godt likt hvis man forsøker å finne den mest sympatiske fortolkningen av det andre mennesker uttrykker. Noen ganger må man lytte forbi det folk sier, og høre etter på følelsen som ligger bak.

Det sies at man kan velge mellom å ha rett eller gode relasjoner. Når man fanges av behovet for å vinne en diskusjon eller overbevise andre, vil relasjonen bære preg av konkurranse, noe som kan være interessant og spennende, men slitsomt i lengden. De som blir best likt går ikke inn for å vinne over andre, men motiveres snarere av å finne en dypere mening. Det er en stor forskjell på meningssøkende relasjoner og konkurrerende relasjoner. Når man søker etter mening, vil man møte forskjeller og uenigheter med nysgjerrighet, og denne typen nysgjerrighet vitner om åpenhet og interesse. Det gjør at tilliten øker, den andre senker skuldrene, og når man klarer å legge til rette for et mellommenneskelig klima av denne typen, blir man godt likt.

Robert Bolton skrev boken som heter «People skills» og den ble en psykologisk bestselger fordi den tilbyr ganske konkrete råd i forhold til sosialisering og samhandling med andre. I en episode på https://www.patreon.com/sinnsyn oppsummerer jeg boken og gir mine beste råd for sosial kompetanse.

Hva kjennetegner lykkelige mennesker?

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.

De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – De både gir og tar imot

De har livsmål, ambisjoner og drømmer.

De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne
til å uttrykke takknemlighet.

De har mentale album som inkluderer gode bilder fra
fortiden.

De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.

De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.

De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.

De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.

De har en iboende tendens til optimisme og evne til å
overse bagateller.

De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.

De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære
nye ting.

Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Vil du vite mer om psykologien bak et lykkelig liv, kan du høre episode 144, 148, 150, 182 og 183 på SinnSyn - En podcast om menneskers psykologiske disposisjoner: https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-podcast/

Hjernen er som en komplisert muskel. Den må trenes og holdes vedlike for å fungere optimalt, akkurat som resten av kroppen. Men hvordan trener man hodet?

På et tradisjonelt treningsstudio løfter man vekter, jogger på en tredemølle eller sykler for harde livet sammen med en dame som jeg mistenker ruser seg. Hun er i alle fall entusiastisk på en måte som er langt utenfor normalområdet.

Psykisk trening handler om å holde et våkent øye med tanker, impulser, følelser og reaksjoner. Det handler om å oppdage hvordan vi til stadighet tar psykiske snarveier som gir en lettelse i øyeblikket, men straffer seg på lengre sikt. Jeg håper at podcasten SinnSyn kan fungere litt som et mentalt treningsstudio for dere som hører på.

Hver gang vi tenker på vårt eget indre liv, har vi aktivert det øyet som observerer vårt psykiske maskineri, og nettopp dette øyet er den muskelen vi må trene opp for å skaffe oss mer innsikt, et større overblikk og evnen til å regulere følelser slik at vi tilpasser oss ulike situasjoner på en mest mulig meningsfull måte.

Sjekk ut podcasten SinnSyn for en mental treningsøkt. Du finner den der du hører på podcaster.

Familieproblemer er ikke uvanlig, og det handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte.

Noen familier snakker aldri om følelser, noe som fører til store psykiske spenninger innad i familiesystemet.

I noen familier er det dårlig kommunikasjon mellom foreldrene, hvorpå mor eller far vender seg til barna for å snakke om sine problemer, og barna får et voksenansvar som kan forstyrre deres egen emosjonelle utvikling.

I noen familie utvikler barna symptomer som et ubevisst forsøk på å kanalisere foreldres oppmerksomhet mot seg selv, for å unngå at de krangler eller har problemer seg imellom.

Andre familier har en nevrotisk struktur hvor man forsøker å holde sterke følelser på avstand ved å holde husstanden så pertentlig og ryddig som mulig.

Noen familier har en syndebukk som bærer familiens problemer på sine skuldre, noe som fritar resten av familien for ansvar og tilslører deres bidrag til familiens vanskeligheter.

familien er et eget psykologisk system med sine helt spesielle dynamikker. Vi du vite mer om familiepsykologi, har jeg konsentrert meg om dette i 10 episoder på min podcast SinnSyn.

Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel.

Mennesker i “psykologisk underskudd” trenger mye fra omgivelsene, men har tilsvarende lite å gi. Dette kan føre til at de oppfører seg egoistisk og selvsentrert i en evinnelig kamp for å tilkjempe seg anerkjennelse, fordeler, oppmerksomhet, omsorg eller andre ting fra omgivelsene.

Egoisme er også en egenskap som noen barn utvikler i mangel på grenser og føringer fra sine omsorgspersoner. Foreldrene til bortskjemte barn har gitt barna en forståelse for at de ikke trenger å yte noe for å få noe.

Uten evne til å vurdere en rettferdig fordeling mellom egne og andres behov, utvikler man en egoistisk væremåte som i siste ende skaper ensomhet.

Vil du vite mer om egoismens psykologi, og ikke minst hvordan man på best mulig måte omgås egoister eller håndterer egoistiske venner og bekjentskaper, kan du reise til USA eller høre episode #54, #94 og #95 på min podcast SinnSyn. Vil du ha tilgang til mer SinnSyn enn det du finner på podcasten, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på https://www.patreon.com/sinnsyn

Episodelinker:

#54 – Egoister og narsissister


https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/5b9e7f18f1badce55455ddc1

#94 - Egoismens psykologi

https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/94-egoismens-psykologi

#95 - Selvopptatt uten selvdisiplin

https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/95-selvopptatt-uten-selvdisiplin

Hva er det med mennesker som virker belastende på andre? Hva er det med de som opplevelse som dårlige venner?

Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før.

Vi du høre mer om dårlige venner, kan du høre episode 188 SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/188-en-darlig-venn

Debattør, politiker, journalist og katolikk Iben Thranholm har mange sterke meninger. Hun mener at Islam vil overta verden og at de kristne må på barrikadene for å stoppe dette. Iben tror også på demoner og hun er skeptisk til psykisk helsevern fordi vi ikke bedriver eksorsisme av psykisk syke mennesker. Jeg møtte Iben under protestfestivalen, og det ble et møte jeg aldri vil glemme.

Iben og jeg røk uklar i en opphetet debatt hvor jeg argumenterte for et mer naturvitenskapelig verdenssyn i møte med katolisisme, ånder, demoner og eksorsisme. Iben Thranholm kritiserte psykologien for å være en ung, umoden og litt kjepphøy disiplin som ignorerte tusenvis av år mer åndelige erfaringer. Hun hadde selv snakket med verdens ledende eksorsister, og hun var hundre prosent overbevist om at enkelte mennesker var besatt av demoner. Hun anklaget psykiatrien for å psykologisere problemer av demonisk karakter.

Iben betrakter demoner som noe helt konkret på linje med et virus man kan pådra seg, og denne typen forståelser av det åndelige, uten metaforisk distanse, har jeg lite til overs for.

Hør hele krangelen i episode #186 på min podcast SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/186-demoner-pa-protestfestivalen

Kraftige følelser legger beslag på vår evne til refleksjon og ettertanke. I følelsenes vold går vi fra svart til hvitt uten at nyansene kan skape en bro mellom de omskiftelige sinnsstemningene. Livet bli kaotisk, både følelsesmessig og relasjonelt.

Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting.

Faktum er at mennesker har både gode og dårlige sider, men ved det psykiske forsvaret som kalles splitting, atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Enten er du snill, eller så er du slem. Enten er du med meg, eller imot meg. Denne typen unyansert mentalitet, skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

Vi du vite mer om psykiske forsvarsmekanismer og mekanismene bak humørsvingninger og et liv på en relasjonell berg- og dalbane, kan du høre episode #190 om borderline og bipolar på min podcast SinnSyn. Vi du melde deg inn i et mental treningsstudio for mer innsikt og et dypdykk i menneskets psykologi, gjør du det på https://patreon.com/sinnsy

Episodelink:

https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/190-borderline-eller-bipolar

Jeg mener vi er overdrevent opptatt av sikkerhet i vår tid. I helsevesenet er ledelsen så opptatt av å forebygge feil, at de pumper ut nye prosedyrer og protokoller på ukentlig basis. Det ender med at helsearbeidere bruker mer tid på å unngå å gjøre feil, enn å gjøre jobben sin. Det gir oss lange sykehuskøer og folk som ikke får den behandlingen de skal ha.

Det hender at ledelsen må holde folk i ørene fordi de gjør en dårlig jobb, men det er sjeldent. Patty McCord i Netflix skrev en artikkel i Harvard Business Review hvor hun sier at dersom man ansetter dyktige fagfolk vil 97 % av dem gjøre jobben sin på en utmerket måte. Likevel bruker de fleste virksomheter enorme mengder ressurser på HR-tiltak og prosedyreverk for å hindre at de siste 3 % gjør noe dumt elle ikke gjør jobben sin. Dette medfører en betydelig forsinkelse og opphopning av dokumentasjonsarbeid for alle de ansatte, og det er nettopp denne typen tiltak hundrevis av byråkrater holder på med i helseforetakene. Hvis helsebyråkrater stoler mer på de ansatte i sykehusene, får vi tid til å behandle flere med bedre kvalitet. I episode 107, 124 og 127 på podcasten SinnSyn snakker jeg mer om malplassert mistillit i offentlig sektor. https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/107-pakkeforlp-fra-helvete

Eventyr er «universets sanger», og de overleveres fra generasjon til generasjon som en del av vårt «mentale immunforsvar». Eventyrene kan virke banale, skjuler ofte en fellesmenneskelige livsvisdom som snakker til oss fra underteksten. Hør hele foredraget på: https://www.patreon.com/sinnsyn