Skogen har alltid endret seg. Enten av naturlige årsaker, eller av mennesker som har kultivert landskapet.

«For 4000-5000 år siden ble skogene fra Lindesnes til Nordland brent ned for å skaffe jordbruksland. Den gang var kysten dekket av eike- og barskog og ikke minst bjørk. I dag er det lyngheier. Dette er trolig en av de mest dramatiske endringene av landskapet, utført av mennesker, sier geolog, forfatter og journalist Reidar Müller. Han har skrevet boka «Skogens historie» med et vell av innfallsvinkler. Her er det naturhistorie, økologi, vitenskapshistorie, kulturhistorie og filosofi, bare for å nevne noe.

Og mye om jakten på ulvespor og drømmen om å se ulv.

Müller er ofte i Østmarka og han tar oss med til Ytre Enebakk. Til Durud. En bit av verdens største biotop – taigaen eller barskogsbeltet, som strekker seg fra Norge til Stillehavskysten.

«En kan nær sagt gå disse sek hundre milene i skog – avbrutt av en og annen vei og litt beitelandskap, forteller Müller.

I dag er består våre skoger hovedsakelig av gran. Den kom sent inn i vårt landskap.

«Grana kom østfra for 2000-3000 år siden, selv om det er forskere som hevder at den kom lang tidligere, blant annet basert på funn av pollen. Noen er jo ikke så glad i grana, men biskop i Bergen midt på 1700-tallet, Erik Pontoppidan, han likte granas symmetri, forteller forfatter Reidar Müller.

Når skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet endret skogslandskapet seg i stor grad.

«De brant ned store skogsområder for å dyrke svedjerug og neper, forteller Reidar Müller. Hør episoden i appen NRK Radio