Da Snorre flyttet fra sin kone på Borg og giftet seg på nytt til Reykholt, fikk han kontroll over et av Islands rikeste kirkesogn. På selve gården var det fire-fem skrivekyndige prester, omlandet var stort og inntektene fra en rekke underliggende gårder gjorde Snorre i stand til å bygge Islands mektigste festningsverk rundt kirken og husene på Reykholt. Navnet kommer av dampen fra den varme kilden Skripla. I dag er Reykholt et moderne forskningssenter, Snorrestova, med 15 forskere innenfor arkeologi, naturvitenskap og sagaforskning. Stedet har en moderne kirke og et stort kurs- og konferansesenter. – Det kan minne om aktiviteten på Snorres dager, sier forfatter Oskar Gudmundsson, som i MUSEUM forteller om sin nye Snorrebiografi. – Der vil jeg vise at Snorre var en europeer, en mektig politiker og et maktmenneske, sier Gudmundsson, som hevder at Snorre ble betraktet som en landsforreder da den norske kongen sendte sine menn for å drepe ham.– All sagalitteratur er anonym, og vi har mer å gjøre med en redaktør enn en forfatter, hvis vi skal bruke moderne begreper , sier Jon Gunnar Jørgensen. – Sagaene er et speil for borgerkrigen i samtiden og peker mot nye styringsformer, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller også Bergur Thorsteinsson om at Snorrestova nå vil forske på de mytiske fornaldersagaene, en gren av sagalitteraturen som ble skrevet i romanform på 1300-tallet og som hittil har kommet i skyggen av kongesagaene og islendingesagaene. Sendt første gang i 2008. Del 3 av 3. Hør episoden i appen NRK Radio