Den unge nasjonen var bankerott og noe måtte gjøres. I 1816 førsøkte myndighetene å kalle på dugnadsånden blant formuende i landet, men det slo ikke an. Da ble det bestemt å kreve inn formuesskatt.

«Det ble starten på Norges Bank og målet var å samle inn verdier for to millioner spesidaler. Omregnet i dagens verdi tilsvarer det anslagsvis 500 millioner kroner. I dag har Norges Bank verdier for over 7000 milliarder kroner, sier førstekonservator Trond Indahl ved Kode i Bergen.

I Bergen markeres Norges Banks 200 års jubileum gjennom en sølvutstilling på Kode 2 og en app på mobiltelefonen som tar deg med på en byvandring til noen av dem som betalte inn sin sølvskatt i Bergen.

«App’en fører publikum til forskjellige adresser og for hvert sted avspilles dialoger og monologer av profesjonelle skuespillere. Det er formidler Lars Voss Sørhus som har skrevet tekstene.

«Personene vi besøker i Bergen sentrum er «ekte», men jeg har diktet monologene og dialogene så realistisk en kan tenke seg de var, sier Voss Sørhus.

Statsarkivet i Bergen er den tredje parten i prosjektet «Sølvskatten 1816». Arkivar Marianne Herfindal Johannessen, forteller at det er et rikt kildemateriale over sølvskatten i mange arkiver her i landet.

«Det er svært spennende å se hva folk betalte med. Det er alt fra gullpenger til russiske rubler og noen måtte også betale med verdifulle gjenstander. Det var først og fremst de formuende som måtte betale. Men det er eksempler på at også relativt fattige mennesker ble krev for skatt. I Bergen var skatten beregnet til 2 prosent av beregnet formue, men prosentsatsene varierte fra landsdel til landsdel, forteller Marianne Herfindal Johannessen. Hør episoden i appen NRK Radio