Det kom en voldsom regnbyge inn over Oslo i går. Det varte bare noen minutter, men det var heftig. Gatene ble velfortjent pisket våte, vannet drev sidelengs i vindkastene. Etterpå, om kvelden, satte jeg meg på en benk nede ved Akerselva for å forklare hva det er med meg og regn. Ja, hva er det med meg og regn?

Kveldens novelle heter "Veien opp", og er ikke tidligere publisert. God fornøyelse!

Jeg elsker trær. Men det finnes folk som hater dem. Slike folk har jeg aldri forstått. Dette notatet ble opprinnelig skrevet og publisert som tekst på bloggen min 15. mars 2015, men ble innlest i dag utendørs på en benk på Tøyen i Oslo. Ingen lyder er lagt til, alt som foregår rundt meg skjer der og da.

Teksten "Statistisk sett" ble opprinnelig skrevet og innlest lørdag den 23. februar 2008. Lett omredigert i kveld og publisert for første gang som podkast. Musikken er "Thanks for the dance", tekst og melodi av Leonard Cohen, sunget av Anjani.

Kveldens podkast er et enkelt lydlandskap uten ord: En reise gjennom en bakgårdslyd. Det er lyden av bakgården der jeg bor på Briskeby i Oslo, hentet i stereo i kveld lørdag 21. april 2018 rett etter klokka 22. En fjern trikk i rute, et og annet fottrinn på vinterens gjenglemte grus fra glatte vinterdager. Min gode italienske nabo Roberto som jammer på trekkspill. Så stille kan Oslo være en lørdagskveld. Nytes best i headset.

En litterær lek med tekst og lyd. Lyden av t-banen i Stockholm er dokumentarisk egen lyd, men har ingenting med selve innholdet å gjøre. Musikk: "Sakta vi går igenom stan", Monica Zetterlund.

En hyllest til Oslo-trikken, og guttene som sitter bakerst og synger.

Teksten "Transplantat" er tidligere trykket i litteraturmagasinet Bøygen.

Novellene "Bekjennelse" og "Kålruletter til fire personer" henger sammen. De handler om et ektepar, to mennesker som som hver på sin side har slitt med ord de skulle ha sagt, gjennom flere tiår. Nå er den ene av dem død. Og en sak har alltid to sider. Lest inn i dag, og finnes i boken Det går ikke over, som jeg gav ut på Vigmostad & Bjørke i 2014, ISBN 978-82-419-1060-9

Hvordan er det å være en drømmer? En som ikke passer inn? En som ikke ble en del av det store fellesprosjektet Norge etter krigen? Det er det jeg har prøvd å skildre i novellen "Hele folket i arbeid", innlest i dag, og som finnes som tekst i novellesamlingen Jeg vet hva du driver med, utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2017, ISBN 978-82-419-1309-9. Jeg tror det på et vis må ha vært ensomt. Tilegnet alle drømmere. Musikken du hører er "La Mer", skrevet og sunget så inderlig av Charles Trenet i 1946. God fornøyelse.