Svenske språkmyndigheter mener at älvdalsk, er en svensk dialekt. Innbyggerne selv mener bestemt det er et eget språk. Uansett - det er få andre i Sverige som forstår hva de sier.

«Det var en stor opplevelse å høre talemålet. Det er første gang, og var svært interessant, sier professor emeritus, Sylfest Lomheim.

Han var med MUSEUM til Älvdalen for å høre og lære og kommentere.

«Älvdalsk har en del trekk som er veldig gamle. Fra norrøn tid og kanskje enda eldre tider, sier han. Slikt finner vi ikke andre steder i Norden, fortsetter Lomheim.

I dag er det anslagsvis 2500 mennesker som behersker «dalska» som de selv sier. Gjennom foreningen Ulum dalska – det betyr; la oss snakke älvdalsk, pågår en kamp for å få språket godkjent som eget minioritetsspråk. Svenske språkmyndigheter holder fast ved at det er en svensk dialekt.

«ISO – den internasjonale standariserings-organisasjonen, har gitt oss status som eget språk, forteller leder i Ulum dalska – Emil Eriksson.

Han forteller at hans bestefars generasjon fikk juling på skolen om de snakket älvdalsk på skolen. Det varte helt fram til 50-60-tallet.

Språkforsker og lærer Stephan Jacobsson Schulstad er pessimist på språkets vegne. Han bor og arbeider i Älvdalen. Han har lært seg språket og er nå med i en offensiv for å styrke undervisningen blant unge.

Sylfest Lomheim mener älvdalsk har likheter med en del norske dialekter og at älvdalsk heller mer mot det vestnordiske framfor det østnordiske, altså det dansk-svenske.

Leder ved Institutt for lingvistikk på Universitetet i Oslo, Piotr Garbacz, er vokst opp i Polen, studerte nordiske språk i Sverige og underviser nå norske studenter i norsk grammatikk. For få år siden tok han doktorgrad på et emne i älvdalsk.

«Älvdalsk er viktig kulturarv og helt spesielt i svensk språklig sammenheng, sier han.

«Hvorfor snakker de slik akkurat der!

«På 1000-1100-tallet var det godt å bo i Älvdalen. Det var gode tider. Senere kom det nedgangstider. Folk flytta fra området. De som ble igjen fikk et sterkt fellesskap, som igjen bidro til at språket ble beholdt og utviklet. Svært få flyttet dit på den tiden fordi det ikke var attraktivt å bo der. Det er et forsøk på forklaring, sier Piotr Garbacz. Hør episoden i appen NRK Radio