Et norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver.

Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk.

Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety det samme. Ett eksempel er Børselv i Porsanger kommune i Finnmark. Børselv heter Pyssyjoki på kvensk, og Bissojohka på samisk. Både det kvenskspråklige og det samiskspråklige navnet betyr børse-elv. At steder i Norge kan ha både flere navn finner vi i områder der flere språk møtes, som samisk, kvensk og norsk.

Hvor kommer uttrykket "å gå for lut og kaldt vann" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio