Helleristningsfeltet ved Vingen i Bremanger ligger inneklemt mellom urer og stupbratte fjellsider, helt veiløst og best å komme til med båt. Den lille, sydvestvendt fjorden åpner rett ut i havet. Landskapet domineres av den 900 meter høye fjelltoppen Hornelen, sterkt vekslende vær, en lang ur og en foss som stuper ut i bunnen av pollen. - Hele dette landskapet er besjelet på et vis, sier arkeolog Trond Klungseth Lødøen fra Universitetet i Bergen. Sammen med mange andre forskere har han arbeidet de siste tjue årene med å registrere og undersøke de mer enn 2200 figurene av skjelettmennesker, hjortedyr og dyrehodestaver som finnes rundt hele Vingepollen. - I en periode på 900 år, som starter for omtrent sju tusen år før vår tidsregning, har Vingen vært et rituelt sted for steinaldermenneskene, sier Lødøen. -Vingen var stedet menneskene søkte til for rituelle handlinger. Hva de gjorde her og hvordan stedet ble brukt kan kanskje fortelle oss noe om hvilke forestillinger de hadde om livet i denne verden og overgangen til underverdenen, til gjenfødelse, død og livet etter dette. - Vel, det får vi vel aldri sikkert vite, sier Lødøen, som sammen med professor emerita Gro Mandt i 2012 skrev boken "Naturens kolossalmuseum" hvor helleristningene i Vingen blir nøye gjennomgått. Sendt første gang i november 2012. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio