En tyngende krigsskatt som ble krevd inn med hård hånd, ble for mye for strilebønder og fattige bergensere. Året er 1765 og dagen er 18. april. Foran Stiftsgården samler flere tusen sinte mennesker seg. Så får øvrigheten regelrett juling.

«Vi kaller det strilekrigen, men det er flere grupper som deltok i dette opprøret. Sunnhordlendinger og fattige bergensere ble med og sammen var de kanskje 4000-5000 som satte Bergen i en unntakstilstand, forteller historikerne Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge.

Foranledningen til krigsskatten er kong Frederik V desperate behov penger fordi han må ha en stor beredskapsstyrke mot Schleswig. Det er i tiden rett etter syvårskrigen.

«I begynnelsen betaler de denne ekstraskatten så godt de kan, men strilene som bor utenfor Bergen er bland de fattigste i landet. Jordbruket deres var primitivt og avlinger og fiske slo feil på denne tiden. Det ble ikke ikke penger til å betale skatt. Da sendes soldater ut for å kreve inn skatten og de farer fram med hard hånd. De tar grytene og de tar båtene fra folk, forteller Bagge og Dahl. Stiftsamtmannen lovte at de skulle få tilbakebetalt skatten. En undersøkelseskommisjon kom ens ærend fra Danmark for å etterforske saken. Flere ble dømt til døden, men ingen ble henrettet. Kommisjonen rettet kritikk både mot øvrigheten og bøndene.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio