Forfatter Frode Grytten kommer til Studia for å snakke om sin nye The Clash-roman Brenn huset ned.

Frode Grytten har siden sin debut i 1983 med diktsamlingen Start, blitt en av våre mest folkekjære forfattere. Musikk spiller en viktig rolle i hans forfatterskap: I Popsongar er de ulike novellene basert på ulike låter, og i Bikubesong er hovedpersonens kjærlighet til artisten Morrissey sentral.

Grytten har også brukt artister som rollemodeller for sine karakterer. Dette er tilfellet i hans nyeste roman Brenn huset ned, hvor han forteller historien om det britiske punk-bandet The Clash. Hovedpersonene er bandets fire medlemmer Joe Strummer, Mick Jones, Paul Simonon og Nicky «Topper» Headon. Fortellingen hopper både bakover og fremover i tid, men tar utgangspunkt i året 1981 da bandet spilte en legendarisk konsertrekke i New York.

Hvilken rolle spiller retorikken i politikken, og ligger det virkelig en strategi bak hver eneste uttalelse?

Noen politikere trollbinder forsamlinger med sine taler, mens andre ikke evner å skape engasjement. I det nye mediesamfunnet stiller vi stadig høyere krav til våre politikere: De skal kunne svare på direkten, være aktive på Twitter og Facebook, og de må hele tiden opptre korrekt og være veltalende. Samtidig får kommunikasjonsrådgivere stadig en større rolle i politikken. Hvor

viktig er retorikk og kommunikasjon for hvordan vi oppfatter våre politikere, og hvordan har den politiske retorikken utviklet seg fra antikken til i dag? Fører nye medier til at vi forholder oss til

retorikk på nye måter?

Professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen, kommer for å gi oss et innblikk i den retoriske verktøykassen og dens tradisjon. I tillegg kommer Arbeiderpartiets Trygve Svensson for å fortelle oss hvordan politikere forholder seg til retorikk og kommunikasjon i hverdagen.

Fristen er i morgen, og du har hatt oppgaven i ukesvis. Likevel sitter du søvnløs med kaffekopp og blodskutte øyne natten før, og har knapt begynt. Lyder dette kjent? Da prokrastinerer du!

Vi ser på oss selv som rasjonelle, men likevel opplever de fleste at vi uten god grunn utsetter viktige oppgaver. Utsettelsesatferd, eller prokrastinering, innebærer at man prioriterer bort det som er krevende og betydningsfullt, til fordel for kortsiktig tilfredsstillelse. Spesielt for studenter, med lange tidsfrister og stort pensum, er fenomenet velkjent.

Prokrastinering har mange ansikter. Noen innser gjerne at oppvasken ikke blir noe hyggeligere å ta i morgen, men lar den forbli urørt likevel. Andre vasker leiligheten fordi de absolutt ikke orker å ta i en pensumbok.

Teoriene om hvorfor vi handler slik – eller snarere ikke handler – er mange. Noen mener at vi saboterer for oss selv fordi vi er redde for å mislykkes. Andre mener huleboerhjernen vår alltid vil

Boligprisene stiger mer enn lønningene og unge får ikke kjøpt bolig uten hjelp fra foreldre. Alle er enige om at det er et problem. Er løsningen mer regulering eller mer marked?

Boligprisene har steget med 400 prosent de siste 20 årene. Til sammenligning har konsumprisindeksen i samme tidsrom kun steget med omlag halvparten. I tillegg har kravet til egenkapital ved boliglån blitt hevet fra 10 til 15 prosent. Det har blitt dyrere å kjøpe bolig, og vanskeligere å få lån.

Audun Lysbakken ønsker mer statlig styring, og er kritisk til manglende offentlig boligbygging og regulering av leie og boligmarkedet. FrP mener dagens regulering av markedet skaper boligmangelen, og vil gi private boligbyggere friere tøyler for å oppnå større utbygging. BOB ved Terje W. Gilje mener politikerne må gi de unge hjelp til å komme inn på boligmarkedet med tilskudd eller spesialvilkår.

Alt tyder på at boligsituasjonen blir en «het potet» i valgkampen — Studentersamfunnet tar debatten!

22. juli-rettsaken gjorde oss oppmerksom på psykiatriens rolle i straffesaker. Hvor går skillet mellom galskap og ondskap?

Å sette en psykisk diagnose er svært krevende. Det er omdiskutert hvem som skal vurderes som utilregnelig og hvor sterkt diagnosen må være knyttet til handlingen. Hverken psykologi eller jus er eksakte vitenskaper, og dette gjør det vanskelig å komme fram til en entydig konklusjon.

Jon Geir Høyersten, som avstod fra å undersøke Breivik, møter jurist og filosof Morten Kinander fra tankesmien Civita. Sammen skal de diskutere hvordan man diagnostiserer i rettspsykiatrien, og hvordan retten skal forholde seg til sakkyndige og utilregnelighet.

Samtalen vil ta opp forholdet mellom galskap og ondskap i rettspsykiatrien. I Norge knyttes tilregnelighetsbegrepet til den rettsmedisinske diagnosen, ikke den psykiske tilstandens innflytelse på handlingen. Mange har tatt til orde for å endre denne praksisen.

Kvifor ynskjer me å overgå kvarandre, sjølv når det ikkje er bra for oss? Dag Olav Hessen kjem for å snakke om konkurranse som fenomen og paradoks.

Kvifor kan ikkje trea i skogen nøye seg med å bli eit par meter høge? Kvifor forsøker politikarar alltid å overby kvarandre i løfter når det er valkamp? Når to artar, eller for den saks skuld politikarar, utviklar seg i samme tempo er det som dei står på staden kvil. I den biologiske evolusjonen er det naudsynt å vera i konstant utvikling for å oppretthalde suverenitet i høve til andre artar.

Dette prinsippet gjeld ikkje utelukkande i naturen, men òg på marknaden, i idretten og i andre sosiale relasjonar. Med andre ord ligg det same prinsippet bak ei sjøløve på partnarjakt, som for tilsette som ynskjer å imponera sjefen litt ekstra. Alle individ, uansett art, vil alltid forsøke å fremja seg sjølv føre andre. Kva er denne styrande krafta, og kva implikasjonar har den for oss og samfunnet vårt?

Norsk straffelov er forskingsområde for eit fagmiljø som tenkjer likt. Gjer dette strafferettsvitskapen til ein for snever og innadvendt disiplin?

Lenke til Facebook-event.

Jørn R. T. Jacobsen, professor i rettsvitskap ved Universitetet i Bergen, har hevda at fagmiljøet lid av ei manglande vilje til å tenkje teoretisk om seg sjølv. Jacobsen forskar på strafferett og rettsteori, og har leia forskingsprosjektet «Criminal Law Theory — A New Norwegian Approach», som har hatt som målsetting å tilføre norsk strafferett eit tryggare teoretisk grunnlag.

Blir borgaranes rettstryggleik vilkårleg, når den teoretiske diskusjonen rundt strafferett blir prega av ein pragmatisk rettsvitskap? Fleire samfunnsfag har i nyare tid blitt meir sjølvkritiske, og rådande oppfattingar i desse faga blir kritisert utanifrå, til dømes av psykologi og nevrovitskap. Korleis vil rettsvitskapen utvikle seg under eit press om større tverfaglegheit?

Jacobsen har mellom anna motteke Nils Klim-prisen, Meltze

Korleis skal det feministiske prosjektet videreførast i dagens Noreg? Vår bestemmelse er å kvoteres, ikke å bli lykkelige.

Kvinnesaksaktivist Gina Krog sa i 1913: «Kvinderne har i tusener av aar været i trældom – og saa tror man at slavemerkene skulde kunne fjernes med et slag, aa nei.» I løpet av dei siste hundre åra har Noreg blitt eit av verdas mest likestilte land. Kvinnekampen har vore prega av grunnleggande spørsmål om stemmerett, abort og økonomisk sjølvbestemming. Men kva pregar debatten i dag, og korleis skal kvinnekampen vidareførast? Mange kallar seg feministar, alt frå mannevonde geriljafeministar til muffinsbakande rosabloggarar, men forstår dei omgrepet på same måte?

Feministar på borgarleg side meiner at likestilling ikkje bør kome med regulering og tvang, men fremjast innan kapitalismen. Debattredaktør Charlotte Myrbråten i FETT kritiserar «kapitalistisk pyntefeminisme». Ho kallar dei som seier «eg er feminist, men…» for kunnskapslause.

We are celebrating a century of legal gender equality in Norway, but there is still a feminist struggle to be fought. How do women in different parts of the world fight for their rights?

Link to Facebook event

Media coverage gives the impression that the situation for women in the Middle East and India is deteriorating. Citizens take to the streets demanding justice and protesting their government’s lack of action. Female genital mutilation, marital abuse, gender-based abortion and rape are just some expressions of the worldwide suppression of women. Some call it the patriarchy’s structural crushing of women, others call it gendercide.

The legal situation for women in Afghanistan improved after the American invasion. Yet it is still ranked as the worst country in the world to be a woman. Under these conditions, Orzala Ashraf Nemat launched underground health education and literacy programs for women.

Nemat, now a Yale World Fellow and a scholar at Christian Michelsen Insti