Om håpets betydning for mennesker flest, men også spesielt for mennesker i kriser, for psykisk helse og rus. Samtale mellom psykiater Tron Svagård og Fred Rune Rahm.

Sender har ansvar for sendingen. Mottakeren har ansvar for mottaket og hva det gjør med den som mottar.

Bekymring er helt unødvendig, men vanlig. Hva som er nødvendig er en evne til risikovurdering og konsekvenstenkning. At dette slår ut i bekymring er til stor plage for mange. Hva er det som skjer? Og hvordan kan vi endre på dette?

Bekymring er noe vi ikke trenger, og som skader. Og det nytter ikke at en selv sier til seg selv at en ikke skal bekymre seg, heller ikke at andre sier det. Løsningen ligger i å gjøre noe annet.

Vanligvis tenker vi at for mange kalorier inn og for liten forbrenning gir oss vektoppgang. Regnskapet er riktig, men dette kan enten håndteres gjennom sult og svette, eller ved å jobbe sammen med våre tarmbakterier og våre egne hormoner. Bra for diabetes type ll er det også. Mindre selvplaging, mer naturlig levesett, og mer stabilitet i energiomsetningen i kroppen.  må jo for de fleste være å foretrekke framfor det vi vanligvis tenker på som slanking.

Baktrieslekten heter Bacteriodetes og Firmicutes, hormonene heter Ghrelin og Leptin.

Vårt narrative jeg, fortellingen om oss selv, kan ha avgjørende betydning for vårt velvære, vår helse, og vårt samspill med andre.

Vanligvis bruker vi tanken til å huske. En ny studie peker på at vi også kan bruke tanken til å blokkere for hukommelsen, slik at vi aktivt velger IKKE å huske. Men noen kjaapp løsning på PTSD er det neppe.

Rumiddelbrukere er sykere, har en lavere levealder, og får dårligere behandling i helsevesenet. Det er mange grunner til at det blir slik, men det er uansett et stort helse- og folkehelseproblem i Norge. Noen hevder at ettersom dette er en selvpåført lidelse, kan de ikke vente noe annet. Men vi har ikke den holdningen til andre sykdommmer som også er "selvpåført". I tillegg er det noen som hevder at rusmisbrukere "straffes". Jeg tror det heller handler om hvordan vår hjerne fungerer når "vi" møter "de andre". Og det er dette denne episoden handler om.

I hvilken grad du kan torturere og knuse en robot henger sammen med din evne til empati, under visse forutsetninger.