Universitetspodden

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas.

Lesing og leseopplæring på tvers av medium må studerast der det skjer og ikkje berre i isolerte eksperiment, meiner professoren. I prosjektet FRAME gjer ho nett det. 

Men kva type lesar er ho sjølv?

Programleiar er Monica Bjermeland.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas.

Lesing og leseopplæring på tvers av medium må studerast der det skjer og ikkje berre i isolerte eksperiment, meiner professoren. I prosjektet FRAME gjer ho nett det. 

Men kva type lesar er ho sjølv?

Programleiar er Monica Bjermeland.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas.

Lesing og leseopplæring på tvers av medium må studerast der det skjer og ikkje berre i isolerte eksperiment, meiner professoren. I prosjektet FRAME gjer ho nett det. 

Men kva type lesar er ho sjølv?

Programleiar er Monica Bjermeland.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden.

I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar.

– Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas.

Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment.

Programleiar er Monica Bjermeland.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden.

I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar.

– Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas.

Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment.

Programleiar er Monica Bjermeland.