Universitetspodden

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak. 

- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak. 

- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak. 

- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak. 

- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak. 

- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen. 

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser? 

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.   

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen. 

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser? 

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.   

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen. 

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser? 

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.   

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen. 

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser? 

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.   

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen. 

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser? 

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.