Universitetspodden

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har nå mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya. Hør samtalen mellom universitetslektor Silje Førland Erdal, som forsker og underviser på 22. juli terroren, og Lars Gudmundsson, som er formidlingsansvarlig ved Læringssenteret på Utøya.

Hva vet vi om undervisningen på 22.juli-terroren? Hva innebærer det at lærere og elever reiser til Utøya? Og hvordan snakke med barn og unge om dette vanskelige temaet?

Programleder er Elise Koppang Frøjd.

Etter terroren og massedrapet 22. juli 2011 fulgte debatter om hvordan mediene skulle håndtere høyreekstreme holdninger. Anders Behring Breiviks høyreradikale tankegods hadde sirkulert på avgrensede forum på nett, og mange argumenterte for at det heller burde imøtegås i avisspaltene. 10 år senere har mediene langt høyere bevissthet og kunnskap om høyreekstremisme – men hvilke vurderinger gjør de? Og er det godt nok?

Anna Grøndahl Larsen har forsket på hvor og hvordan høyreekstreme aktører kommer til orde i norske nyhetsmedier. Hun møter Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten.

Programleder er Mari Lilleslåtten.

Etter terroren og massedrapet 22. juli 2011 fulgte debatter om hvordan mediene skulle håndtere høyreekstreme holdninger. Anders Behring Breiviks høyreradikale tankegods hadde sirkulert på avgrensede forum på nett, og mange argumenterte for at det heller burde imøtegås i avisspaltene. 10 år senere har mediene langt høyere bevissthet og kunnskap om høyreekstremisme – men hvilke vurderinger gjør de? Og er det godt nok?

Anna Grøndahl Larsen har forsket på hvor og hvordan høyreekstreme aktører kommer til orde i norske nyhetsmedier. Hun møter Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten.

Programleder er Mari Lilleslåtten.

Høyreekstremt tankegods er tilgjengelig på ulike nettsteder 24 timer i døgnet, ofte med et budskap pakket inn i humor og ironi. Mens 22. juli -terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest ufrivillig snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods. Dette bekymrer antropolog og forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Harald Klungtveit, redaktør for nettstedet Filter Nyheter. Begge følger de høyreekstreme miljøene på nett med argusøyne. De to møtes i podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo.

Høyreekstremt tankegods er tilgjengelig på ulike nettsteder 24 timer i døgnet, ofte med et budskap pakket inn i humor og ironi. Mens 22. juli -terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest ufrivillig snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods. Dette bekymrer antropolog og forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Harald Klungtveit, redaktør for nettstedet Filter Nyheter. Begge følger de høyreekstreme miljøene på nett med argusøyne. De to møtes i podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo.

22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste viktige spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert og faktabasert? Og bør ti-årsmarkeringen for den verste terroren på norsk jord være en anledning til å få fram mer av de menneskelige og politiske konekvensenen av terroren- og til å ta et langt bredere oppgjør?

Ja, mener professor, kriminolog og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik og professor og sosiolog Cathrine Holst, som begge er gjester i podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo.

22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste viktige spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert og faktabasert? Og bør ti-årsmarkeringen for den verste terroren på norsk jord være en anledning til å få fram mer av de menneskelige og politiske konekvensenen av terroren- og til å ta et langt bredere oppgjør?

Ja, mener professor, kriminolog og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik og professor og sosiolog Cathrine Holst, som begge er gjester i podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo.

10 år etter terroren på Utøya viser en studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og har krav på. Er det likevel håp om bedring? Hva kan samfunnet gjøre bedre? Og hva kan vi som enkeltpersoner bidra med når slike kriser inntreffer?

I studio har vi fått med oss professor Grete Dyb. Hun er psykiater og står bak en studie som har fulgt de overlevende tett etter terroren.

Programleder er Thomas Olafsen.

10 år etter terroren på Utøya viser en studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og har krav på. Er det likevel håp om bedring? Hva kan samfunnet gjøre bedre? Og hva kan vi som enkeltpersoner bidra med når slike kriser inntreffer?

I studio har vi fått med oss professor Grete Dyb. Hun er psykiater og står bak en studie som har fulgt de overlevende tett etter terroren.

Programleder er Thomas Olafsen.

At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terror-trusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX). De to møtes i podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo.