Universitetspodden

- Enten det gjelder 22. juli-terroristen, Christchurch-terroristen, eller al-Noor-moske- terroristen, så er betegnelsen «ensom ulv» misvisende. Dagens høyreekstremister har et stort nettverk av meningsfeller å støtte seg på, understreker terrorforsker Cathrine Thorleifsson og redaktør av Filter Nyheter og forfatter av boken Nynazister blant oss Harald S. Klungtveit.

De synes det er urovekkende at høyreekstremt tankegods ser ut til å ha blitt «mainstream» og at grensen for hva det er lov til å si, stadig blir utvidet

- Enten det gjelder 22. juli-terroristen, Christchurch-terroristen, eller al-Noor-moske- terroristen, så er betegnelsen «ensom ulv» misvisende. Dagens høyreekstremister har et stort nettverk av meningsfeller å støtte seg på, understreker terrorforsker Cathrine Thorleifsson og redaktør av Filter Nyheter og forfatter av boken Nynazister blant oss Harald S. Klungtveit.

De synes det er urovekkende at høyreekstremt tankegods ser ut til å ha blitt «mainstream» og at grensen for hva det er lov til å si, stadig blir utvidet

Det er nå Pride, en feiring av skeivt mangfold, kultur og historie, men også en anledning til å sette fokus på forskjellsbehandling og diskriminering. I 2013 kom det et forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Men hvordan står det egentlig til med dette vernet, fungerer det i praksis? Jusprofessor Anne Hellum inviterer medmor Nina Bahar til en samtale om lesbiske medmødres rettslige stilling i Norge i dag.  

- Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har samme rettigheter som andre grupper. Uoverensstemmelser mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningens vern og annen rettighetslovgivning skjer i praksis for alle grupper som er omfattet av vernet, sier Anne Hellum. 

Nina Bahar kan bekrefte dette. Da hun som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten og oppdaget at kona var registrert som enslig mor ringte hun sykehuset med en gang – her måtte det vel ha skjedd en glipp? 

I Kina sank partikkelforurensningen med opptil 30% og folk i Beijing kunne glede seg over blå himmel. Innbyggerne i Nepal kan for første gang på flere tiår se toppen av Mount Everest bade i soloppgangen.

I Venezia kan man igjen observere fisken svømme i det klare vannet. Jordkloden har fått en pustepause. Kan koronakrisa bli naturens Greta Thunberg? Dag O. Hessen (professor i biovitenskap ved UiO) inviterer Thina Saltvedt (sjefsanalytiker i Sustainable Finance i Nordea) til samtale om framtiden og klimautviklingen etter korona.  

Vi bruker mobilen på do, ser Netflix til søndagsfrokosten og sjekker Facebook på jobb. Forholdet til media har alltid vært ambivalent, men når tech-bransjen kjenner deg bedre enn din egen mor, er det da på tide med en digital detox?

Medieforsker og professor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo møter tech-gründer Vinoth Vinaya for å snakke om hva bransjen gjør for å holde på oppmerksomheten din, og til hvilken pris.

Da bremsene ble satt på og Norge ble stengt ned 12. mars lærte vi at kjeden aldri er sterkere enn det svakeste ledd. Vi fikk en opplevelse av å være én familie. Det samme skjedde 22. juli. Vi står gjerne samlet som nasjon når noe alvorlig skjer.  Pustepausen koronapandemien har gitt oss kan gjøre Norge blir et mer bærekraftig og solidarisk samfunn og gi oss en større nærhet til hverandre, mener Thomas Hylland Eriksen, professori sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.