Har du noen gang blitt prikket på ryggen av Gud, og fått et hint om at du leter på feil sted?

La være med å skynde deg forbi langfredag. Ikke for at du skal tynges ned, men for å se at alt rammet ham.

Det har jo allerede skjedd. Det er for sent å stoppe Jesus. Ikke bare vasket han føtter, han gav seg selv samme natt. Til å dø på et kors.

Det er altså dette frimodigheten først gjelder. Det frie motet du trenger for å være i helligdommen. Altså hos Gud, foran ansiktet hans.

Et råd handler om hva du må gjøre. En nyhet handler om hva som allerede er gjort.

Jesu ord viser at virkelig fri hører sammen med å være sønn eller datter. At Gud er Far, er ikke en sideting for Jesus. Det hører hjemme midt i dette enkle og klare.

«Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!» Jesaja 55

Hvorfor skal ingen heller ta gleden fra deg, på tross av mye annen sorg og smerte? Fordi det Jesus gjorde ved å dø og stå opp igjen, er gjort en gang for alle.

Hvis Gud alltid er den samme, så forandres han ikke av din natt og ditt mørke. Han endrer ikke på noe av det han har sagt.

Du er nemlig ikke bare postmannen, du er selve brevet. Du kan bare gi til andre fordi Gud først har skrevet på deg, og hele tiden får fortsette å gjøre det.