
Sign up to save your podcasts
Or


Er du en som synes det er spennende- og oppsøker det, eller løper du for å gjemme deg?I denne episoden snakker vi om lyn, om hva det er som egentlig skjer når det slår ned – og hvordan det kan påvirke elektriske anlegg (og omgivelsene).Fredrik Hem-Andersen, daglig leder i DEHN Norge, er en av Norges tydeligste fagstemmer innen lyn- og overspenningsbeskyttelse. Sammen med Håvard Paulsen styrer de den norske virksomheten, med mer enn 2500 kollegaer internasjonalt.Vi snakker om hvorfor lyn er mer enn et spektakulært naturfenomen, hvilke konsekvenser det kan få for moderne, digitale anlegg – og hvordan overspenningsvern fungerer. Solcelleanlegg, batterier, smarte bygg, datasentre, industribygg og teknisk bygningsutstyr kan beskyttes – Fredrik forteller hvordan.Samtalen tar også turen innom standardisering, der Fredrik bidrar aktivt i både NEK 320, NEK 400 og IEC 62305, og hvorfor løsninger må fungere i praksis – ikke bare på papiret.Fredrik kombinerer faglig tyngde med praktisk virkelighet. Solcelleanlegg, batterier, smarte bygg, datasentre, industribygg og teknisk bygningsutstyr kan beskyttes – Fredrik forteller hvordan. (Har han det hjemme hos seg selv? Ja, selvsagt! Men, er routeren og kobberkablene også beskyttet…?) 🎧 En episode for deg som vil forstå risiko, teknologi og hvorfor lyn faktisk er et eget fag.
I denne episoden møter vi Fredrik Aandal fra ABB, som også er komiteleder for NEK NK 21/120 Sekundærbatterier og energilagringssystemer og NK 73 Kortslutningsstrømmer.
Sammen med programlederne Tor Kristian Hjort-Sørensen og Arild Røed ser vi nærmere på batterier, UPS-er og elektriske energilagringssystemer. For energilagring handler om mer enn selve batteriet. Mellom batteriet og resten av det elektriske anlegget sitter blant annet omformere, vern, kabler og beskyttelsestiltak som må spille sammen for at løsningen skal være trygg.
Vi snakker om hvorfor systemperspektivet er så viktig når batterier, solceller og andre energikilder kobles inn i nettet. Episoden kommer innom IT-nett, øydrift, kortslutningsytelse, EMC, fleksibilitetsmarkeder, datasentre, gjenbruk av elbilbatterier og hvorfor standardisering er avgjørende for elsikkerheten.
En episode for deg som er opptatt av energilagring, batterier, solceller, beredskap og fremtidens strømnett.
Vi diskuterer datasentrenes avgjørende rolle for kritisk infrastruktur, avliver noen myter, og ser nærmere på verdiskapingen – ikke bare i selve datasentrene, men i leverandørindustrien rundt dem - inkludert oppdrettsnæringen på Rjukan(!), hvor varmen fra datasenteret gir bedre fiskehelse..
Datasentre kan gi mer fleksibilitet i strømnettet og spille en rolle i beredskap, et perspektiv som ofte er underkommunisert i debatten, men der myndighetene har muligheter gjennom regulering og rammeverk.
Reynir Jóhannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri, har bakgrunn fra politikken og god innsikt i både regulering og næringsutvikling. Han opererer i skjæringspunktet mellom kraft, digital infrastruktur og samfunnsinteresser - og forklarer på en forståelig måte hvordan Datasentre bidrar til verdiskaping langt utover å være en "regnesentral".
Hva skjer med brannsikkerheten når vi elektrifiserer samfunnet?⚡
I denne episoden av WATT SKJER? møter vi Sondre Zakariassen fra Storebrand. Han er fagsjef for brann og risiko, i tillegg til å være faglærer ved Brann- og redningsskolen, foredragsholder og brannkonstabel.
Sondre jobber i skjæringspunktet mellom brannsikkerhet, risikostyring og skadeforebygging, og gir oss innsikt i hvordan risikobildet endrer seg med ny teknologi.
Vi er blant annet innom solcelleanlegg, energilagring og batterier – og hvorfor branner i slike installasjoner kan få store konsekvenser når noe først går galt.
Du får også høre hva som er de vanligste årsakene til brann, hvorfor installasjonskvalitet er avgjørende, og hvordan forsikringsbransjen jobber med forebygging.
Hvordan bygger man elektro og automasjon i verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel?⚡
I denne episoden av WATT SKJER? møter vi Olav Amund Myklebust fra Statens Vegvesen, som jobber med elektro og automasjon i Rogfast. Tunnelen skal knytte sammen Bergen og Stavanger, går nesten 390 meter under havet og kan være med å redusere reisetiden fra 4,5 timer til under 2 timer.
Rogfast vil blant annet inneholde rundt 250 ventilatorer, over 1100 kameraer og flere lag med nettverk og PLS-systemer.
Med flere milliarder i elektroentrepriser og over 200 elektrikere i arbeid samtidig, er dette et av de største elektroprosjektene i norsk samferdsel.
Elbilen er i ferd med å gå fra å være en strømforbruker til å bli en del av løsningen. I denne episoden møter vi Jan Vidar Nalbant i Zaptec.
Vi snakker om hvordan norsk ladeteknologi utvikles og skaleres i Europa, og hva som må til for at elbiler kan bidra til fleksibilitet, beredskap og et mer robust energisystem.
Samtalen er innom blant annet:
– Fleksibilitetsmarkeder og effektstyring
– Vehicle-to-Grid og Vehicle-to-X
– IT- og TN-nett i norsk sammenheng
– Åpne protokoller, standardisering og cybersikkerhet
Når stadig mer infrastruktur kobles opp, blir standarder en forutsetning for innovasjon og for trygg drift. Elbil og ladeinfrastruktur kan i fremtiden bli en del av kritisk infrastruktur.
Tor og Trond setter seg ned for en uformell prat om reisen så langt – hva som har skjedd i podkasten, og hva du kan glede deg til fremover.
Det blir lett, ledig stemning, litt gratis latter og en rask gjennomgang av alle gjestene vi har hatt. Kanskje oppdager du en episode du ikke har fått med deg ennå – en som viser seg å være midt i blinken for deg? 🎙️
I dagens episode av WATT SKJER? har vi besøk av Marianne Frydenlund som er jurist i Avanci. Marianne jobber med standardessensielle patenter – altså lover som beskytter ideer, oppfinnelser og kreativitet – rett og slett det som gjør noe ditt, selv om det ikke kan tas på. Hun er dessuten kåret til en av de 50 mest innflytelsesrike personene innen immaterielle rettigheter.Denne gangen har vi også en vikar for Tor: Håkon Nergård, rådgiver innen forretningsutvikling – og tidligere gjest i WATT SKJER? 🎙️
I denne episoden møter vi en trøndersk fysiker og gründer som har jobbet med innovasjon, IP, IPR og standardisering gjennom hele karrieren – lenge før «standarder» var et ord som ga mening i møterommet.
Han leder i dag House of Knowledge og forteller hvordan standarder ikke bare støtter innovasjon, men definerer markedet – og markedet du skal skape. Du kan ikke jobbe med innovasjon eller teknologiledelse uten dem.
Vi snakker om hvorfor standarder er et resultat av forskning, hvordan man dokumenterer ny kunnskap bedre, og hva forskningsprosjekter ofte misforstår om IP/IPR.
Episoden utforsker også læringsspill som verktøy for kompetanseheving: spill engasjerer, man lærer raskere, og praktiske dilemmaer gir bedre «voksenopplæring».
Gjesten har utviklet over 50 spill – inkludert 10–12 om standardisering, fra sivile til NATO‑standarder – som hjelper innovasjonsledere med å forstå hvorfor standarder er relevante og hvordan de henger sammen med IP, IPR og markedsutvikling.
Kort sagt: en inspirerende samtale om innovasjon, kunnskap og standardisering – forklart av en som har vært med å forme feltet.
Hvordan sørger vi for at et skip faktisk får strøm når det legger til kai, uansett hvor i verden det er?
I denne episoden av WATT SKJER? møter vi Thomas Høven, elektroingeniør og convener i IECs ekspertgruppe for landstrøm. Han jobber tett med utviklingen av internasjonale standarder som gjør det mulig å levere elektrisk kraft fra land til skip på en trygg og forutsigbar måte.
Vi snakker om hva landstrøm er i praksis – fra små fartøy med lavt effektbehov til cruise- og containerskip som kan kreve over 20 MW ved kai. Samtalen tar for seg forskjellen på høyspent og lavspent landstrøm, AC og DC, samt hvorfor historisk adskilte «elektroverdener» på skip og land nå må fungere sammen.
Du får blant annet høre om:
Vi ser også på Norges rolle i dette arbeidet. NEK er Norges medlemsorgan i IEC og har sekretariatet for den maritime komiteen IEC TC 18. Norske erfaringer fra en kyst med mange små havner tas med inn i internasjonalt standardiseringsarbeid.
Mot slutten løfter vi blikket fremover: Hvordan vil havnene se ut om noen år, og hvor må det standardiseres mer for at løsningene faktisk skal fungere i praksis?
From the publisher's feed