Tuva Halse ville egentlig slutte med fiolin. Flere ganger. Hun skulle bli fotballspiller, skiløper, hva som helst annet. I dag er 26-åringen en av de mest omtalte unge stemmene i norsk jazz. 

I denne episoden forteller hun om ti år med «forferdelig» fiolinspill, oppveksten i Molde, og om øyeblikket i Trondheim da hun skjønte at musikk faktisk kunne bli livet hennes. Vi snakker om barokk-nerding, Eurovision, Japan, polsk jazz, å uttrykke følelser med akkordskifter, og jakten på et eget uttrykk mellom klassisk kontroll og fri improvisasjon. Hun forteller hvorfor noen fiolinister kanskje ville ristet på hodet av måten hun spiller på, og hvorfor hun heller vil bli valgt for uttrykket sitt enn for å «bare spille fiolin». Vi går også inn i et minefelt i jazzmiljøet. Skepsisen til det kommersielle, tabuet rundt å «selge seg», og hvorfor musikk som mange liker fortsatt kan få lavere status. Og ikke minst. Om livet som frilansmusiker. Impostor syndrome, skjør selvtillit, og hvorfor man noen dager må overbevise seg selv om at man faktisk er dritbra. 

Av og med Einar Stray for Kontekst.