September 19, 2025

A Heartfelt Farewell: Honoring Grandfather at Vigelandsparken

15 minutes

Fluent Fiction - Norwegian: A Heartfelt Farewell: Honoring Grandfather at Vigelandsparken
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-09-19-22-34-02-no

Story Transcript:

No: Høsten hadde malt Vigelandsparken i varme toner av rød, oransje og gull.
En: The autumn had painted Vigelandsparken in warm tones of red, orange, and gold.

No: De sprakende løvene la seg som et fargerikt teppe over bakken.
En: The crackling leaves lay like a colorful carpet over the ground.

No: Ingrid, Kasper og Signe gikk stille sammen inn i parken, hver av dem bærende på sine egne tanker om den kjære bestefaren de nå skulle ta farvel med.
En: Ingrid, Kasper, and Signe walked silently together into the park, each carrying their own thoughts about the dear grandfather they were now saying goodbye to.

No: Ingrid var stille og tankefull, ettersom hun tenkte på hvordan denne dagen burde bli til noe spesielt.
En: Ingrid was quiet and thoughtful, considering how this day should become something special.

No: Bestefar elsket denne parken.
En: Grandfather loved this park.

No: Hun følte tyngden av forventningen i brystet sitt, men også en sterk vilje til å gjøre noe meningsfullt for ham.
En: She felt the weight of expectation in her chest, but also a strong desire to do something meaningful for him.

No: Kasper derimot, var mer opptatt av praktiske ting.
En: Kasper, on the other hand, was more concerned with practical matters.

No: Han mente at de enkelt kunne spre asken ved inngangen og dra hjem igjen.
En: He thought they could simply spread the ashes at the entrance and head home.

No: "Må vi virkelig gjøre så mye ut av dette?
En: "Do we really have to make such a big deal out of this?"

No: " spurte Kasper.
En: Kasper asked.

No: "Bestefar likte jo bare å gå her.
En: "Grandfather just liked to walk here."

No: "Ingrid ristet på hodet.
En: Ingrid shook her head.

No: "Det betyr jo alt for ham.
En: "It means everything to him.

No: Han fortalte alltid om hvor mye han satte pris på kunstverket og plassen her.
En: He always talked about how much he appreciated the artwork and the place here."

No: "Signe, moren deres, strøk Ingrid over håret.
En: Signe, their mother, stroked Ingrid's hair.

No: Tårene glitret allerede i hennes øyne, berørt av minnene som plassen vekket til live.
En: Tears were already shimmering in her eyes, touched by the memories the place awakened.

No: "Ingen av oss ønsket dette," sa hun mykt, "men vi gjør det for han.
En: "None of us wanted this," she said softly, "but we’re doing it for him."

No: "Mens de ruslet gjennom parken, stoppet Ingrid opp ved bestefarens favorittstatue, Sinnataggen.
En: As they strolled through the park, Ingrid stopped at grandfather's favorite statue, Sinnataggen.

No: Den lille gutten med den krøllede nesen som trampet i sinne, fikk dem alltid til å le.
En: The little boy with the furrowed nose stomping in anger always made them laugh.

No: De stilte seg opp rundt statuen, og Ingrid tok et dypt pust.
En: They gathered around the statue, and Ingrid took a deep breath.

No: "Jeg vil si noe," sa Ingrid, stemmen skjelvende men fast.
En: "I want to say something," Ingrid said, her voice trembling but firm.

No: Kasper så på henne, øyenbrynene hevet, men han nikket til henne som et tegn på at hun kunne fortsette.
En: Kasper looked at her, eyebrows raised, but he nodded to her as a sign she could continue.

No: "Bestefar elsket denne parken," begynte Ingrid.
En: "Grandfather loved this park," Ingrid began.

No: "Det var her han sa at han kunne se skjønnheten i livet, selv når det var vanskelig.
En: "It was here he said he could see the beauty in life, even when it was difficult.

No: Han har lært oss alle å finne glede i de små ting.
En: He taught us all to find joy in the little things.

No: La oss takke ham for det.
En: Let’s thank him for that."

No: "Mens Ingrid snakket, begynte Signe å gråte stille, og Kasper så ned i bakken, rørt av søsterens ord.
En: As Ingrid spoke, Signe began to cry quietly, and Kasper looked down at the ground, moved by his sister’s words.

No: De pakket ut urna med asken, og sammen begynte de å spre den i vinden.
En: They unpacked the urn with the ashes, and together they began to scatter them into the wind.

No: Det var som om vinden vugget asken, en mildhet i bevegelsene, nesten passende til farvelen.
En: It was as if the wind cradled the ashes, a gentleness in the movements, almost fitting for the farewell.

No: Det var et rolig øyeblikk, fylt med stillheten som kommer med forståelse og avslutning.
En: It was a tranquil moment, filled with the silence that comes with understanding and closure.

No: I det øyeblikket kjente Ingrid en ny styrke i seg selv, en visshet om at hun hadde greid å finne en måte å minnes bestefar på.
En: In that moment, Ingrid felt a new strength within herself, a certainty that she had managed to find a way to remember grandfather.

No: Og Kasper, han så den betydningen slike handlinger kunne ha, selv om han ikke alltid forstod dem.
En: And Kasper, he saw the significance such actions could have, even if he did not always understand them.

No: De sto lenge der, tre stille figurer blant statuer og høstvinder, før de til slutt snudde for å dra hjem, samlet av den delte sorg og kjærlighet.
En: They stood there for a long time, three silent figures among statues and autumn winds, before finally turning to go home, united by shared grief and love.

No: Kledd i høstens farger, virket Vigelandsparken som et tidløst vitne til deres farvel, akkurat slik bestefar ville ha ønsket det.
En: Dressed in autumn's colors, Vigelandsparken seemed like a timeless witness to their farewell, just as grandfather would have wanted it.

Vocabulary Words: